Laveste fødselstall på 78 år: – Så lenge det fødes namdalinger, vil det være ei fødeavdeling i Namsos

IKKE BEKYMRET: Avdelingsoverlege Tina Bjørsvik Eilertsen er ikke bekymret, til tross for at fødselstallene på Sykehuset Namsos ikke har vært lavere på sju tiår.

IKKE BEKYMRET: Avdelingsoverlege Tina Bjørsvik Eilertsen er ikke bekymret, til tross for at fødselstallene på Sykehuset Namsos ikke har vært lavere på sju tiår. Foto:

Ikke siden 1943 har det vært færre fødsler på Sykehuset Namsos. Men avdelingsoverlege Tina B. Eilertsen er ikke bekymret over fødselsnedgangen i Namdalen.

DEL

NAMSOS: I 2020 kom 314 nye verdensborgere til verden på Sykehuset Namsos. Det er en nedgang på 21 fra året før – og det laveste på 2000-tallet.

Trenden er den samme på Sykehuset Levanger, viser en oversikt over antall fødsler i perioden 2015-2020 fra Helse Nord-Trøndelag:

Fødsler Helse Nord-Trøndelag





Levanger Namsos HNT
2015 905 381 1286
2016 892 398 1290
2017 898 338 1236
2018 895 388 1283
2019 842 335 1177
2020 835 314 1149





5267 2154 7421
Snitt årlig siste 6 år 878 359 1237

– Jeg tenker at det er helt som forventet, sier Tina Eilertsen, avdelingsoverlege ved fødeavdelinga på Sykehuset Namsos.

– Dette er en trend som vi har sett over mange år. Vi har hatt en dalende trend siden 90-tallet, selv om det selvsagt er små variasjoner for flere år, legger hun til.

En nasjonal treng

Hun mener årsaken er mer sammensatt.

– Først og fremst er det en nasjonal trend. Det går nedover. Det fødes færre og færre nordmenn, sier Eilertsen, og fortsetter:

– Trenden er sterkere i distriktene enn i storbyene. Men det er naturlig og forventet. Alderssammensetning i storby og distrikt blir forskjellig, der det er vesentlig eldre befolkning i distriktene.

Eilertsen viser også til at det er en trend at folk blir eldre når de får barn.

– Det medfører at de får færre barn. Du blir ikke like lett gravid når du har passert 35 år, som når du er 20. Sluttresultatet er færre barn enn før. Så er spørsmålet om hva konsekvensene vil bli på sikt hvis dette fortsetter.

– Utenkelig å ikke ha fødeavdeling

Avdelingsoverlegen er selv ikke i tvil.

– Så lenge det fødes namdalinger, kommer det til å være fødeavdeling i Namsos. Det er rett og slett demografiske årsaker. Det er utenkelig å ikke ha fødeavdeling i et distrikt med store avstander. Det er en nødvendig akuttmedisinsk funksjon. Det har også politikerne sagt, sier hun og viser til Nasjonal helse- og sykehusplan.

TREND: – Vi har hatt en dalende trend siden 1990-tallet, sier avdelingsoverlege Tina Bjørsvik Eilertsen ved fødeavdelinga på Sykehuset Namsos.

TREND: – Vi har hatt en dalende trend siden 1990-tallet, sier avdelingsoverlege Tina Bjørsvik Eilertsen ved fødeavdelinga på Sykehuset Namsos. Foto:

– Det er viktig å ha akuttfunksjoner når avstandene i distriktet er store, sier Eilertsen.

– Men med færre fødsler er det mer krevende for både gynekologer og leger å opprettholde kompetansen, der en viktig del er volum, legger hun til.

Hun viser til det nasjonale arbeidet som er gjort gjennom Trygt fødetilbud.

– Det er en veileder som sier noe om hva som må være på plass på både fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk for å ivareta god nok kompetanse. På 90-tallet og tidlig 2000-tall var det en diskusjon om at 400 fødte var den nasjonale grensa for å opprettholde et fødetilbud.

– I den nasjonale veilederen fra 2010 erstattes volum med andre kvalitetskriterier. Det er mye fokus på videreutdanning og sørge for fast, stabil bemanning og begrenset bruk av vikarer, forteller avdelingsoverlegen.

– Ikke bekymret

– Du er ikke bekymret?

– Jeg er ikke bekymret så lenge det fødes namdalinger. Jeg er hundre prosent sikker på at det vil være ei fødeavdeling i Namsos, svarer Eilertsen.

Utvikling: Her er en graf som viser fødsler per år på sykehuset i Namsos i perioden 1928 til 2012.

Utvikling: Her er en graf som viser fødsler per år på sykehuset i Namsos i perioden 1928 til 2012.

Avdelingsoverlegen har tidligere utarbeidet en graf, som viser utviklinga i antall fødsler i tidsrommet 1928 til 2012.

Faktisk har det ikke vært færre fødsler på sykehuset i Namsos siden 1943 – da var tallet 313.

Året før – i 1942 – var tallet 273. Mens året før slutten på andre verdenskrig – i 1944 – tok det seg opp med 383.

Tallene fra 40-årene og 2020 er milevis unna «toppåret» 1967 da 638 barn kom til verden på det samme sykehuset.

– Hvordan ser det ut så langt i år – merker dere en koronaeffekt?

– De første dagene i januar har vært bra. Vi har oversikt over terminene. Men det er ingenting som tyder på annet enn at trenden fortsetter, sier Tina B. Eilertsen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken