La oss se fremover, vi er enige i at debattklimaet ikke er bra.

Vi i Leka Senterparti har vurdert, skal vi svare på ordførerens utspill eller skal vi ikke. Om vi skal sette både gamle ord og kanskje noen nye ord på hvordan vi opplever situasjonen, så tror vi de som sitter i posisjon i kommunestyret vil oppleve det som et angrep, nesten uavhengig av hva vi svarer og hvordan vi ordlegger oss. Siden temperaturen er såpass høy som den er vil vi nok tro denne følelsen er gjensidig.

Les også

Helmersen tar kraftig oppgjør med debattklimaet: – Det er nok nå

At vi i Leka Senterparti er bekymret for kommunens økonomi og at vi synes temperaturen i kommunestyret har vært høy er ikke noe nytt, men det er da vår demokratiske rett å ha denne meningen. Vi skal ikke utdype mer her.

Vi kjenner oss ikke igjen i ordførerens siste utspill, men lar det ligge med det. Dette i håp om at vi kan enes om at begge parter opplever situasjonen annerledes, la oss være enig i at vi opplever tingenes tilstand forskjellig.

Vi ønsker ikke støy, vi ønsker en saklig god debatt der det er rom for uenigheter. Vi føler oss trygge på at dere i Arbeiderpartiet, SV og Venstre også er enige i det.

Ingen av oss vil ha en debatt der sambygdinger og naboer skuler på hverandre og har liten toleranse for uenighet.

Skal vi fordele skyld og argumentere frem og tilbake på det som har skjedd, så tror ikke jeg at vi noensinne blir enige. Temperaturen vil stige enda mer fremfor å synke, noe vi også føler oss trygge på at alle er enige i. Vi er nok også enig i at temperaturen som har vært er uheldig for Leka kommunes omdømme utad.

Da Helmersen ble ordfører i 2019 ble det sagt at vi skulle starte med blanke ark og at gamle stridigheter skulle gravlegges. Likeledes ble det sagt at opposisjonen skulle inkluderes i det politiske arbeidet. Vi føler ikke at så har skjedd, noe vi også har kritisert. I etterpåklokskapens navn kan vi samtidig se at også de som nå sitter i posisjon har hatt samme følelsen tidligere. Om vi slår sammen dette blir det nok et eksempel på at vi må snakke mer med hverandre og ikke om hverandre. Som nevnt tidligere, vi må tåle at vi er uenige.

Et tålmodighetsbeger som vi begge opplever er fullt må tappes ned slik at det kan bli rom for å være uenig, uten at det skal gjøre gode vennskap, slektskap og naboskap til å være fiender.

Vi deler ambisjonen om å samle kommunen, så er vi nok alle enige om at ambisjonen ikke er nådd.

Hvordan ville det vært om vi kunne samles som sambygdinger og hatt konstruktive diskusjoner, der vi kunne funnet gode konstruktive løsninger på tvers av politisk uenighet?

Vi vil gjerne ta iniativ til dette.

Noe fasitsvar på hvor vi skal starte har vi ikke, men hva om vi begynte med de som fortsatt er folkevalgte (inkludert vararepresentanter) ut denne valgperioden møttes til et uformelt møte med en uavhengig møteleder?

Slik situasjonen er nå opplever nok begge parter at den andre parten er på tå og hev etter å kjenne på angrep. Kanskje blir vi litt for nærtagene, noe som igjen kan flytte grenser for hvilken ord om blir sagt og hvilket kroppsspråk som blir brukt, noe som er beklagelig.

Kanskje kunne vi også enes om fremtidige spilleregler?

1. Gjensidig respekt. God politisk debatt med respekt for hverandre. Dette bidrar til nyrekruttering og at flere vil engasjere seg. Dette trenger Leka kommune. Det er selvsagt slik at alle som stiller seg på en valgliste vil kommunens beste, uavhengig av hvilken.

2. Snakk med hverandre, ikke til hverandre eller om hverandre.

3. Vi ønsker alle kommunens beste, om andre representanter er uenige i ditt syn, bør de høres slik at vi i større grad kan sette oss inn i hvorfor. Diskusjonen må være saklig.

4. Vi ønsker å få til et politisk klima der vi gleder oss til å møtes og til å skape fruktbare diskusjoner i kommunestyret.

Mangfold er en berikelse og sikrer gode demokratiske prosesser.

I fremtiden må det fortsatt være rom for å se saker forskjellig. Temperaturen begge leire har hatt må erstattes med tålmodighet. Vi må skape et sterkt vi isteden for oss og dem. Man må føle seg trygg på at det å si fra om man er uenig er viktig for at demokratiet skal fungere.

En fransk filosof ved navn Voltaire skrev følgende på 1700-tallet: Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil forsvare til døden din rett til å si det.