Når 17. mai-togene straks ruller gjennom gatene igjen, er det noen som heller ville ha hatt digitale 17. mai-tog – på «Minecraft»?

Metaverset er det nye trendordet nå. Ordet kommer fra en sci-fi roman fra 1992, og beskriver en slags videreføring av internett – der den virkelige og virtuelle eller digitale verden flyter over i hverandre. Det er også Mark Zuckerbergs visjon for hva Facebook skal bli – og grunnen til at han har døpt om selskapet til Meta.

Se for deg at du tusler ned i stua eller på kjøkkenet, tar deg en kopp med eksotisk robotbrygget kaffe levert av en drone, tar på deg det som ser ut som et helt vanlig par briller – og vips så går du inn i en virtuell verden med kolleger, kontorbygg og arbeidsoppgaver som kommer mot deg som tredimensjonale figurer. Alt så realistisk at det er som om du kan ta og føle på det. På kveldstid kan du sjekke ut favorittbandet ditt på konsert, sammen med dine beste venner, fullstendig digitalt.

Det høres jo ut som om det er nettopp det – science fiction. Og for mange av oss framstår metaverset sånn. Men faktum er at barna våre allerede tilbringer hundrevis av timer der. Spill som «Fortnite» og «Roblox» er mye mer enn det – det er en egen verden, der de treffer venner eller likesinnede, gjør avtaler, snakker sammen – og utveksler erfaringer, på godt og vondt. De som vokser opp nå går ikke inn på internett - slik vi sier at vi gjør. De ER på internett – og lever sine liv der.

Og ja – det foregår digital mobbing, overgrep og utestengelse i den digitale verden. Men samtidig har denne nye verden åpnet opp for de som før var utestengt i den fysiske verden. I metaverset spiller kjønn, farge, legning eller handikapp ingen rolle. Du kan selv velge å bli den du vil.

Avisa VG samlet 35.000 til digitalt 17. mai-tog i fjor – på nettopp «Minecraft». Det er flere enn det kommer til å gå i det fysiske toget i Oslo nå i år – selv om det trolig blir rekorddeltakelse. To år med pandemi har gitt mange av oss en forsmak på en hybrid verden, der arbeidshverdagen og fritida er en blanding av digital og fysisk. Men nå – da vi trodde at alle ville strømme tilbake til kontorene og konsertsalene igjen – merker vi at det faktisk ikke er så lett.

En fersk undersøkelse blant mange tusen arbeidstakere, riktignok utført av det digitale selskapet Slack, viste at folk jobbet mer effektivt på heimekontor, arbeidsmiljøet var bedre, trivselen var bedre – og kanskje mest oppsiktsvekkende av alt – folk følte seg mer knyttet til arbeidsplassen når de var på heimekontor enn når de var fysisk på kontoret. Spesielt opplevde de som var i minoriteter eller utsatt for diskriminering at det var bedre å være på heimekontor.

Enkelte bedrifter har allerede bygd seg sine egne lokaler i metaverset. Steder som Decentraland og The Sandbox lar deg kjøpe en tomt – akkurat som du ville ha gjort om du skulle ha bygd en fysisk butikk. Når neste pandemi sender oss på heimekontor, har selskapet Teams – som mange har lært å hate som synonymt med fikling med kameraer og lyd av og på, allerede utviklet neste skritt – som er at du møter arbeidskollegaene sømløst som virtuelle avatarer – ikke via en liten skjerm på en laptop.

Metaverset kommer til å endre vår verden mer enn vi kanskje liker å tenke på – og er både skremmende og fascinerende på en gang. Det er litt der internett var på 90-tallet – noe som vi ikke helt forstår rekkevidden av, men som kommer til å påvirke oss alle – enten vi vil eller ikke. Og det går langt raskere enn vi tror. To år med pandemi har vært som en rakett i rompa på metaverset.

I NA har vi kunnet videreutvikle ting vi har eksperimentert med i mange år – som direktesending av konserter, til at det kanskje blir noe som gir artistene ekstra inntekt. Men rapperen Travis Scott tjener allerede nå mer på sine digitale konserter enn han gjør på å dra på fysisk turne. Omsetningen av klær i metaverset – altså det du kan bruke på å kjøpe drakter eller såkalte skins til din figur i spill som «Fortnite», ventes å nå 50 millarder dollar neste år – opp fra 20. Nylig ble en digital caps du kan kjøpe til din figur omsatt for 120.000 kroner. Joggesko-giganten Nike forventer å selge flere digitale joggesko enn fysiske neste år.

Sånn sett kan vi kanskje si at NA ikke er helt bakpå – i og med at det er to år siden vi fikk flere digitale abonnenter enn på papir, og flest leser oss på mobil. Hver måned i år har annonseinntektene vært høyere digitalt enn de er på papir. Samtidig er papiravisa fortsatt viktig for oss – og de som er kjernelesere av papiravisa i dag, kommer trolig til å være spreke og oppegående 90-åringer om 20-30 år, og fortsatt ønske å lese papiravis.

Nå må vi i tillegg prøve å finne ut hvordan vi skal nå den heldigitale generasjonen, de som vokser opp nå og som ikke en gang er vant med å gå inn på internett og klikke seg inn på forsiden på en nettavis – men forventer at nyhetene skal oppsøke dem. Sees vi i metaverset?