I legevitenskapens spede barndom i antikken trodde man at sæd ble raffinert fra blodet i kroppen, hvor det gikk fra hjernen via beinmargen til nyrene, så til testiklene og ut i penis. I dag vet vi at produksjonen foregår lokalt i kjønnsorganene.

Ifølge Store Norske Leksikon er «sæd sekret fra penis som består av sædvæske og sædceller. Væsken uttømmes ved seksuell utløsning (ejakulasjon) ved samleie, masturbasjon og pollusjoner (ufrivillig utløsning, for eksempel i søvne)».

Det er gjennomsnittlig 300 millioner sædceller i en utløsning og mengden ligger på to til fem milliliter, altså én teskje. Tross det overveldende antallet sædceller utgjør de bare ca. 5 % av utløsninga. For at sædceller skal kunne overleve trenger de et miljø å leve i, nemlig sædvæsken. I likhet med husholdningssaft inneholder denne blant annet fruktose og sitronsyre. Sædvæsken produseres i hovedsak i sædblærene, og ca. 30 % produseres i prostata.

Siden tidlige tider har sæd vært et symbol på kraft og fruktbarhet. Ordet "sæd" kommer fra norrønt og betyr; "frø til å så". Fra gammelt av hadde man enkelte steder i Norge hengende mannsknagger, det var kort og godt en knagg som hang på veggen utenfor soverommet og som man kunne smøre inn med en blanding av mel og melk for å sikre fruktbarhet og gode vekstvilkår på gården. Romerne på sin side arrangerte en offentlig fest for å feire sine sønners første utløsning. Grunnen til at man la så mye i denne feiringa var fordi det betydde statens fortsatte livsgrunnlag.

Fakta om sæd

  • Sædproduksjonen starter i puberteten og alt fra 12 år til 17 år er normalt.
  • Utløsningen kan være hvit, gul, grå eller blank. Noen har tykk væske, andre tynn. Utseende på sæden kan også variere hos den enkelte.
  • I utgangspunktet er sædvæsken flytende, men blir umiddelbart etter utløsning fast og gelatinaktig, før den etter 10 til 30 minutter senere blir mer flytende igjen.
  • Hos noen spruter det ved utløsning, mens hos andre renner det ut, alt er like normalt og funker like bra i befruktningsøyemed.
  • Enkelte studier viser at sædkvaliteten blant menn i Norden faller. Og at så mange som en av fem har så få sædceller at det vil gi utfordringer med å få barn.

Da sædcella ble oppdaget i 1677, trodde man først det var snakk om et eget lite «sæddyr», som alene kunne utvikle seg til foster bare det kom seg til livmora. Eggcella ble først oppdaget 150 år etter.

Historia om Onan er vel en av de historiene fra bibelen som har brakt mest skam og frykt over enkeltpersoner. Heller enn å befrukte sin brors enke, hoppet han av i svingen og lot sæden «gå til spille på jorden». Dette var så alvorlig at Gud ikke så noen annen utveg enn å drepe ham. Denne historia er opphav til ordet "onani" og med dette ble sæd kun legitimt og bejublet når det var snakk om reproduksjon innenfor gitte rammer. Spilling av sæd og med dette utforskning av egen seksualitet ble med dette fordømt, og siden også sykeliggjort. Det ble hevdet at onanering kunne føre til alt fra galskap til tuberkulose og blindhet.

Selv om sæd og seksualitet på mange måter ennå er tabu å snakke om, er det i bedring. Barn og unge lærer om kropp og sæd fra barneskolealder, heldigvis. Likevel føler noen gutter og menn på press og skam når det kommer til egen sæd. Siden porno i stor grad styrer hva som er normen for seksualitet blant unge, føler noen på skam over at de ikke skyter ut sæd i samme mengde og med samme kraft. Det er ikke så rart siden mye av sæden i porno egentlig er en type melisblanding som pumpes ut over ansikt og rumper. Med dette som målestokk kan både den ene og den andre gutten føle at de kommer for kort, bokstavelig talt.

Jeg tror det er lurt å løfte fram de positive og livskraftige sidene ved denne fascinerende kroppsvæsken, og slutte å føle skam over seksualitet og kropp.

Tross alt består vi alle av 50 % sædcelle.