Gå til sidens hovedinnhold

Må Namsos Samfunnshus rives?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Namsos ble i 1940 totalt utslettet som følge av tysk bombing. Dette medførte at byen under og etter krigen måtte bygges opp igjen. Denne hendelsen har i ettertid gitt Namsos status som gjenreisningsby, og byen har derfor fått nasjonal interesse. Den nasjonale interessen er stadfestet i fylkets «Verneplan for kulturmiljø» fra 1995 og gjenreisningsbyen Namsos er også tatt inn i Riksantivarens register over byer med kulturmiljø som har nasjonal interesse, NB!-registret.

NB!-registeret omfatter 75 byer i Norge der sporene etter 1000 års byhistorie er kartfestet. Dette registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. Det innebærer ikke et formelt vern at et kulturmiljø er med i NB!-registeret, men det gir et grunnlag for angivelse av nye hensynsoner i henhold til plan- og bygningsloven. Områdene kan også gi grunnlag for innsigelse ved nye arealplaner. Det kan heller ikke utelukkes at noen NB!-områder bør fredes, eller at det finnes objekter i disse som på sikt kan vise seg å måtte sikres etter kulturminneloven.

Delområdet i Namsos som er oppført på Riksantikvarens liste, omfatter kvadratursbebyggelsen i sentrum. Området avgrenses i sør av fjorden, og i nord av Skolegata.

En av hovedgrunnene til at Namsos sentrum er oppført på denne listen, er den byplan som ble utarbeidet under og etter krigen og vedtatt i 1947. Planene for gjenoppbygging av de bombede og brente byer ble ledet av det statlige kontoret «Brente Steders Regulering», eller BSR som det ble forkortet til.

BSR etablerte et eget kontor i Namsos, og arkitektene Claus Hjelte og Arne Aursand ble knyttet til kontoret som reguleringsarkitekter. Kontoret var i virksomhet fram til 1952. Arne Aursand fikk ansvaret for reguleringen av sentrum, vestre byområde, havna, vestre Bjørum, Østbyen, Tiendeholmen og Overhallsveien.

Byplanen er en rutenettsplan, og sentralt i denne planen er festplassen. Festplassen skulle være det sentrale punktet med bygninger som inneholdt mange offentlige funksjoner plassert rundt denne. Plassering av samfunnshuset og kirken understreker dette til fulle. De andre byggene som omkranser festplassen, er også godt bevart, og er gode eksempler på den gjenreisningsarkitektur som var gjeldene. Bygningene består av hus i to etasjer med saltak der skifer er det mest brukte takmaterialet.

Samfunnshuset står sentralt i byplanen. Det ble tegnet av arkitektene Arne Aursand fra Namsos og Hermann Krag fra Trondheim. Bygget, som sto ferdig i 1961, er et meget godt eksempel på et byggverk i funksjonalistisk stil, en stilart som vokser fram i mellomkrigstida. Selv om samfunnshuset tar utgangspunkt i denne relativt stramme stilarten, har arkitektene gitt huset et åpent, elegant og lekende uttrykk. Med den gode plasseringen i terrenget, ønsker huset oss velkommen. Samfunnshuset er kronen på verket i gjenreisningsbyen, og må regnes som et av hovedverkene til disse to arkitektene.

Det er sagt mye flott om dette bygget opp igjennom årene, både rent arkitektonisk og ikke minst den symbolverdi huset står for. Byggets verneverdi har blitt understreket både av fylkeskommune og Riksantikvar i flere sammenhenger. Sist, men ikke minst, er det blitt understreket i Namsos kommunes egen «Temaplan for kulturminner og kulturmiljø» fra 2019. Denne planen skal følges opp i reguleringsplaner og kommunens arealplanlegging.

Gjenreisningsbyene i Norge representerer en spesiell og særegen etterkrigsarkitektur, både når det gjelder byggestil og arealbruk. Dette mener Riksantikvaren det er viktig å ta vare på, og da også i Namsos.

Sentralt i dette kulturmiljøet i Namsos står Samfunnshuset.

I tillegg til de rent kulturhistoriske argumentene for å ikke rive samfunnshuset, finnes det andre aspekter ved riving som vi som institusjon ikke har kompetanse på, men som vi i vårt arbeid med kulturminner og kulturvern oftere og oftere støter på. Det er utfordringer rundt en bærekraftig utvikling konkretisert i problemstillinger som miljøregnskap, samt lineærøkonomi kontra sirkulærøkonomi. Dette er viktige problemstillinger som absolutt bør være med i vurderingen av slike prosjekter.

Samfunnshuset står sentralt i byen og menneskenes kollektive historie. Det er en bevissthet en ikke skal undervurdere. Huset har representert en felles arena og møteplass for namsosinger gjennom to generasjoner. Her var det festsal, kino, basseng, kafeteria og kiosk, sentrale institusjoner som betydde noe i tillegg til det å være kommunens administrasjonsbygning.

Med dette som bakteppe er det underlig at Namsos kommune ønsker å rive det gamle samfunnshuset til fordel for et nytt, og slik ødelegge muligheten vi har til å vise fram for fremtidige generasjoner gjenreisningsbyen Namsos. Her har alle et ansvar som går langt utover ønsket om et nytt bygg. Ansvaret for å ta vare på samfunnshuset som en viktig del av gjenreisningsbyen Namsos, bør være større enn behovet for raske løsninger. Med ansvaret for å bevare inntrykket og opplevelsen av gjenreisningsbyen, ligger også ansvaret for å ta vare på et bygg av nasjonal verdi. Her bør en stoppe opp og tenke seg om. Slik kan vi etterleve ønsket Riksantikvaren har med NB!-registret, nemlig å vise særlig hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling av byen.

Kommentarer til denne saken