Like du bacon? Jeg liker bacon, men jeg vil spise det med god samvittighet.

Norge er kjent for å være et land som har gode rutiner og systemer på alle plan i samfunnet, også innen dyrevelferd. Da jeg var liten hadde vi griser like ved hytta vår som gikk fritt på beite, jeg besøkte dem hver dag og så hvor godt de hadde det. De levde under naturlige forhold hvor de gravde i røttene, kjente på varmen fra solen og gryntet rundt lykkelige. På denne tiden var jeg ni år og trodde det var slik alle grisene i Norge hadde det.

Det viser seg at 1 prosent av slaktegrisen i Norge har tilgang på det jeg så naivt trodde alle hadde for åtte år siden. Lovverket sier i dag at en slaktegris på 100 kg ikke har rett på mer enn 1 kvadratmeter plass.

Griser holdes inne hele året, uten tilgang til noen gang å få oppleve et snev av naturlig oppførsel. Grisen er med andre ord låst fast i en metallbinge på et kaldt betonggulv uten mulighet for å røre seg. Av den grunn har slaktegrisen i Norge fått navnet «betonggrisene».

Mange ser ikke hvor dårlig griser blir behandlet, ikke som et levende individ. For hundre år siden fulgte vi anbefalinger om å vaske grisen i lunket såpevann, men i dag er griser objekt, industri og uten følelser.

Mens grisen i naturen (villsvinet) gjerne får 4-6 unger, føder norske purker gjennomsnittlig 15 grisunger ved hver fødsel. Det er tre ganger så mye! 1 av 10 grisungene er dødfødte, og enda 15 prosent av grisungene som blir født dør i løpet av den første måneden.

Grisene er de husdyrene som er høyest utviklet kognitivt, tre ganger mer enn en hund, noe som tilsvarer et treårig menneske. Tenk på en treåring og tenk på alt hun eller han kan. Har du ville satt en treåring i en metal binge på 1 kvadratmeter? Selvfølgelig ville du ikke det.

Griser er regnet som det fjerde mest intelligente dyret i verden. Griser klarer for eksempel å flytte musa på en datamaskin og peke på ting de ikke har sett før. Dermed opplever de større stress og kraftigere reaksjoner på mishandlingen, de er i konstant fare-flykt modus, noe som gir de enorme lidelser. Konsekvensen er at vi spiser dyr fulle av stresshormoner. Dette er ikke bra kvalitet eller verdig matproduksjon.

Griser er svært sosiale, de liker å sove sammen i store grupper. De kommuniserer via gryntelyder, kroppsspråk og lukt. Hvordan kan industrigrisen leve et verdig liv når de ligger i sin egen avføring og aldri hatt tilgang til dagslys? De fleste vil si seg enig i at egg og bacon på søndagsmorgenen er deilig, men er det verdt det når maten du spiser ikke er behandlet med respekt?

Mange synes at det er rart å bry seg om gris slik jeg gjør, men jeg står for at industrigrisen skal få bedre levevilkår. Så nå skal alle ta opp telefonen, gå inn på Instagram og besøk kontoen «dyrefrihet». Der ser dere en link i Bio, trykk der og skriv under. Så gjeninnsetter vi respekten for grisen og endrer fra industri til dyrevelferd. I tillegg kan alle kjøpe lokal, etisk matproduksjon direkte fra produsent gjennom Reko-ringer. Da bruker forbrukeren sin makt ved å endre sine kjøpevaner og dermed tvinges enn holdningsendring fram hos produsentene.

Grisen kan ikke snakke, men vi har makt til å gi grisen en stemme!