Gå til sidens hovedinnhold

Media sår usikkerhet og redsel blant de svakeste og mest sårbare i samfunnet

Dette er noen tanker fra oss i den mest sortmalte delen av helsetjenesten.  Fra oss som jobber i rus og psykisk helsetjeneste.  Tjenesten som flere ganger de siste årene er blitt presentert uten nyanser. Et sort/ hvitt bilde det er vanskelig å kjenne seg igjen i.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi er to av mange ansatte som yter hjelp og omsorg til de som er underlagt tjenesten. Hele døgnet er det flere fagpersoner og erfarne omsorgspersoner som er på jobb i helsetjenesten. Sort/hvitt blir det alltid når helsetjenesten angripes for vi har ikke mulighet til å gi et svar tilbake.

Fordi vi har taushetsplikt.

Vårt arbeid er å ivareta mennesker som har psykiske lidelser og rusproblemer. Kan du tenke deg et bilde med flere nyanser?

  • Vi rykker ut og ivaretar personen som ligger ruset og sover på butikk-trappen.
  • Vi rykker ut hvis det kommer en bekymringsmelding fra venner og familie.
  • Vi vasker og rydder til de som ikke klarer å ivareta hjemmet sitt selv.
  • Vi følger mennesker til legetimer og turer til sykehuset når de ikke makter å dra alene.
  • Vi har tid til å høre på de vanskelige tankene og følelsene.
  • Vi kjører på butikken og hjelper til med handling.
  • Vi skaffer krisehjelp når det er tomt for penger, mat og tobakk.
  • Vi går turer sammen, både til fots og i bil.
  • Vi blir med på fisketur.
  • Vi sitter i røykfylte stuer for å gi en ensom sjel et besøk.
  • Vi holder i hånden når angsten er ferd med å rive en i filler.
  • Vi sitter på sengekanten hvis det er skummelt å sovne alene
  • Vi følger opp den fysiske helsen, så vel som den psykiske
  • Vi tar i mottar stygge verbale utsagn, men også fine.
  • Vi står støtt når frustrasjonen og aggresjon kommer til overflaten.
  • Vi ivaretar de som tør å stikke seg fram, men de som har mer enn nok med å være oppegående bak persiennene i egen bopel.
  • Vi er hos mange ensomme der vi er de eneste som gir omsorg og livet en mening og stabilitet.
  • Vi deler vår kunnskap slik at utfordringene kan bli lettere å takle.

Vi er en del av heiagjengen som aldri gir opp, selv om fallene kan bli mange og sårene stygge. Grensesetting er også en viktig del av å yte omsorg. Vi setter grenser når den faglige vurdering og viten strider mot eller hvis ting føles uforsvarlig. Vi elsker jobben vår og vil bidra til at alle mennesker skal få det så godt som mulig.

Selv har vi erfaring fra flere deler av helsesektoren, men aldri før har vi opplevd å jobbe i et miljø som har mer undervisning, veiledning og refleksjon. Et faglig påfyll for å best mulig komme brukerne til nytte. Vi blir man aldri utlært. Vi jobber i en tjeneste der vi legger vekt på brukermedvirkning, men ikke brukerdiktatur. Fagkunnskap og erfaringen vi har hjelper oss slik at vi på best mulig måte kan lede alle disse menneskene på riktig veg.

Det er trist å lese alle medieoppslag om misnøye med tjenesten som blir gitt. Man kan lese om mennesker som sitter med følelsen av å ikke bli sett eller hørt. En opplevelse som må føles vond.

Aller verst er det likevel at fremstillingen av rus og psykisk helsetjeneste i media sår usikkerhet og redsel blant de svakeste og mest sårbare i samfunnet. De som opplever å bli ivaretatt med hjelpen vi gir, de som ikke har noen andre enn oss å lene seg mot.

Trist er det også at mennesker som står på terskelen til å søke hjelp kanskje ikke gjør det på grunn av fremstillingen av hjelpeapparatet i media. Fordi de tror at det ikke er en helsetjeneste som kan hjelpe dem.

Selv i pandemiens tid er det ingen som hverken har mistet eller fått redusert sitt vedtak på vår arbeidsplass. Tilbudene har naturlig nok blitt litt annerledes som for resten av samfunnet. Og som i resten av Helse Norge. I unntakstilstander må man omstille seg, både Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. I krisesituasjoner har vi uansett stått parat, pandemi eller ei.

Ikke fremstille oss som utelukkende perfekt for det er det ingen som er, men vi ønsker å bruke stemmen vår til å fortelle at bildet har flere fargenyanser. I et miljø som er forsvarlig og omsorgsfullt. Hvor faglighet, profesjonalitet og menneskelighet råder. Styrt av et regelverk som er komplisert og kan være vanskelig å forstå, men likevel med en ukuelig vilje til at ethvert individ skal kunne få den hjelpen den trenger.

Kommentarer til denne saken