Tirsdag 11.1.22 ble jeg kontakta av journalist Martine Torstad Arnø i Namdalsavisa, som ønsket kommentar på noe som journalist Knut Sandersen hadde lagt ut på Facebook. Denne konkrete saken svarte ordfører og helse- og velferdssjef ut, noe som jeg synes at de gjorde på en god måte. På tirsdag så jeg ingen grunn til å gi ytterligere kommentar til Namdalsavisa.

Men etter å ha lest nettartikkel på Namdalsavisa i går kveld, der Sandersen ikke virker å se konflikt knytta til hans rolle som journalist, gir jeg dette tilsvaret. Dette da denne saken går langt ut over Sandersens utblåsing på Facebook.

Media har en svært viktig rolle i vårt samfunn. Dere skal informere om det som skjer, og avdekke det som er kritikkverdig. Dere skal også sørge for at ulike syn kommer på trykk. Alt dette i samsvar med Vær varsom-plakaten som er vedtatt av Norsk Presseforbund. Vi som kommune skal godta å bli sett i kortene, og vi skal godta at innbyggere og andre er misfornøyde med oss.

Det som gjør denne saken så vanskelig, er Sandersens rolle som journalist i Ytringen. Vær varsom-plakaten sier at redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Det er et problem at Sandersen ikke ser at hans rolle som journalist gir ham noen begrensninger i den såkalte private sfære. Jeg er ikke overrasket over at Trygve Aas Olsen i Institutt for journalistikk uttaler at en journalist i Ytringen ikke kan opptre på en slik måte som han har gjort på Facebook. Det som overrasker meg, er at Sandersen ikke ser denne konflikten.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å være innbygger i en kommune som du også arbeider som journalist i. Ytringen har, og har gjennom årene hatt andre i tilsvarende rolle, som virker å ha klart å takle denne rollen på en god måte. Det er slik at i noen posisjoner i samfunnet kan man ikke bruke internett til å spre sin frustrasjon på samme måte som mange andre kan. Undertegnede kan heller ikke gjøre dette. Det ville i beste fall være naivt av meg å tro at det jeg skrev kun ville bli kobla opp mot privatpersonen Knut Toresen.

Utfordringen framover er at Sandersen har uttalt at han ikke ser noen framtid for Bindal kommunes administrasjon. Hvordan blir dette neste gang en innbygger kontakter ham om noe som oppfattes som kritikkverdig i Bindal kommune? Kommer Sandersen til å klare å ha en nøytral inngang til dette når han kontakter en administrasjon som nærmest beskrives som udugelig? Hvordan tenker Sandersen og redaktøren at det vil være for ledere i administrasjonen neste gang Sandersen tar kontakt med oss? Er det forståelig at vi vil kunne være skeptiske til at Sandersen starter med «blanke ark» i dialogen med oss?

Det er et problem at Sandersen ikke ser at hans rolle som journalist gir ham noen begrensninger i den såkalte private sfære.

Knut Toresen, kommunedirektør i Bindal kommune

Vi er og skal være opptatt av den gode dialogen med media. Ytringen er flinke til å omtale oss, og er til stede i kommunestyremøtene. Vi ønsker at media skal omtale oss, og i lederroller i det offentlige skal vi også tåle det negative. Jeg er stolt over å jobbe i Bindal kommune, og jeg er så heldig å ha dyktige ledere og ansatte. Det gjøres en god jobb for innbyggerne, og jeg står på ingen måte med lua i hånda når jeg sammenligner oss med hva andre kommuner får til. Så vil det generelt sagt alltid være noe som skjærer seg i en kommune, og alltid noe som vi kunne ha gjort bedre.

Etter å ha hatt jevnlig kontakt og god dialog med journalister i ulike aviser i 24 år som rådmann/kommunedirektør, må jeg si at denne situasjonen er spesiell. Vi er avhengige av et godt og uavhengig samspill mellom kommunen og media. Vi må ha gjensidig tillit, og opptre med integritet. Det journalist Sandersen har uttalt, skaper problemer i videre dialog mellom kommunen og ham. Det vil være en usikkerhet knytta til Sandersens agenda.

Dermed ser jeg det også som et problem for redaktøren i Ytringen.