Valgets kvalm

Hillary Clinton ville ha tapt mot enhver republikansk kandidat - bortsett fra Donald Trump. Donald Trump ville ha tapt mot enhver demokrat, bortsett fra Hillary Clinton.

UTSLÅTTEnhver kan bli utslått av årets amerikanske valgkamp. Her fra et Donald Trump-velgermøte. Rune Petter Ness, Adresseavisen 

Meninger

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få nok av amerikansk valgkamp. Men nå er jeg glad det nærmer seg slutten.

Enda flere hemmelige e-poster, frådende twitter-meldinger eller kvalmende valgmøter kunne blitt for mye. Og det sier litt, for jeg har vært altoppslukende opptatt av amerikansk valgkamp, som den fascinerende heksegryta av politikk og populisme, duell og personstrid, omreisende sirkus og direktesendt debatthysteri som dette er.

Etter å ha fulgt det amerikanske presidentvalget på nært hold i 2008, da Barack Obama ble historisk, er det ekstra spesielt å se årets valg fra sidelinja.


Namdalinger skeptiske før presidentvalget

– Ingen av dem er brukanes, men Hillary er den beste av to onder.

 

På åtte år har Barack Obama klart å få ned arbeidsledigheten, etter å ha fått finanskrisen midt i trynet allerede før han hadde flyttet inn i Det hvite hus, fått igjennom en helsereform som Hillary Clinton måtte gi opp som førstedame, fått fredsprisen og inngått atomavtale med Iran, og forhandlet fram en klimaavtale som kan bli avgjørende for framtidige generasjoner. Han har fått has på Osama bin Laden, erkefienden han arvet etter både forgjengeren Bush og Clinton, og kriminalitet og vold er redusert.

Veldig få presidenter har gått av med like høy andel av befolkninga som er fornøyd med jobben som er gjort som det Obama gjør.

Likevel er det altså slik at en demagog av en forretningsmann, uten politisk erfaring, kan komme til å vinne presidentvalget på svartmaling, elendighetsbeskrivelse og slagordet om at bare han kan gjøre Amerika stort igjen. Som om det ikke allerede er verdens ubestridte supermakt.

Egentlig skulle det være umulig for både Hillary Clinton og Donald Trump å bli valgt til president. Donald Trump fordi han er en uerfaren, to ganger fraskilt bølle fra New York. Hillary Clinton fordi hun representerer det bestående, og tilbakelagte, et politisk dynasti fra 90-tallet, allerede har tapt en gang, er umåtelig upopulær (bare forbigått av Trump). Og ja – fordi hun er kvinne.


Sam studerte i Namsos på 80-tallet, nå bor han i Trump-land

– Mine venner i Namsos og Norge ser bare en side av denne valgkampen, og det er Hillary Clinton. Men skal USA klare seg, kan vi ikke velge en korrupt, styrtrik politiker som lyver hele tiden. Det må bli Trump.

 

Oppskriften på en amerikansk presidentvinner har alltid vært en middelaldrende mann, med playmobilsveis, vinnende vesen, og hvis du var demokrat – helst med bakgrunn fra sørstatene. Og aller viktigst, en som var såpass omgjengelig og folkelig at folk flest kunne se for seg å ta en øl med ham.

Barack Obama var den første som snudde opp ned på de vanlige kriteriene. Men selv han var en så kul type at han besto denne avgjørende gå-ut-og-ta-en-øl-testen. Slik er det ikke i årets valgkamp. Hillary blir framstilt som kald som et kjøleskap, bortsett fra av sine nærmeste venner. Det hjelper ikke at hun har omgitt seg med en annen iskvinne, Huma Abedin, som nå er skandalisert gjennom sin eksmann, som med sine sex-meldinger ble koblet til Hillarys egen epost-skandale.


 

De gangene jeg møtte Hillary og Huma under valgkampen i 2008, var det som om de stirret tvers gjennom og forbi en. Hillary Clinton har aldri klart å riste av seg dette robotaktige inntrykket, selv om det er aldri så ufortjent. Svært mange mener hun er uærlig og ikke til å stole på, selv blant egne velgere.

Valgkampen har gjort at selv de mest innbitte av de tusener på tusener av selverklærte norske amerikaekspertene ikke lenger tør kalle seg eksperter. I normale tilfeller ville ekspertene sagt at etter åtte år med en demokrat som president, skjer det vanligvis et skifte. En kunne nesten sagt at Hillary Clinton ville ha tapt mot enhver republikansk kandidat - bortsett fra Donald Trump. Motsatt kunne en sagt at Donald Trump er så fjernt fra normen at han ville ha tapt mot enhver demokrat, bortsett fra Hillary Clinton. Men dette er altså langt fra normalt.

Bare en ting er sikkert: Only in America, only in America.