Ungdomsrådet

Narkotika er dritt – la oss snakke om det

ILLUSTRASJONSBILDE 

Meninger

I ungdomstiden skal vi ungdommer lære å sette våre egne grenser, vi skal utfordre oss selv med en positiv og sunn hensikt, og det er mye vi skal bli kjent med. Vi skal bli kjent med nye mennesker, nytt pensum og vi skal finne svar på ting vi tidligere har gått og spekulert på. Narkotikabruk har aldri vært en av de tingene, og det gjør direkte vondt å se at det har blitt aktuelt for enkelte av oss.

«La oss prøve den pilla!» eller «henter du lighteren?», kan fort bli til hverdagslige replikker som følger deg som din egen skygge. Og det er ikke en skygge du vil ha over lengre tid. Det å høre på hva andre mener er konsekvenser av dine handlinger, er noe dritt. Det å høre på hva andre mener om dine valg, er så fryktelig unødvendig. Men i dette tilfellet er ordene alt annet enn dritt og unødvendig. Det er virkeligheten.

Selv om man ikke vil åpne øynene å innse det, så følger det med enorme konsekvenser ved narkotikabruk. Venner kan med tiden rulle av vogna, karrieremuligheter som hadde passet perfekt til akkurat deg, kan viskes ut på lista over alternativer. Og ikke for å glemme de pårørende og deres bekymringer som stadig hoper seg opp. Flere søvnløse netter står i kø.

Vi som står og ser på at dette former seg, bør finne fram de beina i nesene våre som vi er utstyrt med, og faktisk si ifra. Vi alle vet at det ikke er greit at ungdom representerer narkotika, og derfor må vi tørre å forandre dette. Vi må tørre å snakke om det, si ifra og ikke minst holde et ekstra øye med våre venner. Veiled de som er på vei inn i feil gater, og faktisk still opp når noen har behov for det.

Den typiske replikken «de gjør det sikkert for å tøffe seg», strekker ikke til lenger. Når det gjelder ungdom og narkotika, handler det ikke om hvem som føler at de må leve opp til forventinger, eller hvem som er tøffere enn toget, for den saks skyld. Det handler heller ikke om foreldre som ikke gjør en god nok jobb for ungene sine. I dette tilfellet, handler det om de som har noe å fortelle, men som ikke vet hvordan.

Det handler om de som ikke har blitt godt nok sett, og nå er det på høyst tide at noen ser dem litt ekstra, og hjelper litt ekstra.