En hyllest til gleden

Kirkekonsert Elever fra Olav Duun vgs.  Foto: Espen Fossland

Meninger

Jeg visste ikke hva jeg gikk til da jeg kom til julekonsert i Namsos kirke tirsdag kveld, med elever fra musikk-, dans- og dramalinja (MDD) ved Olav Duun videregående skole. Jeg hadde varmet opp med barn fra Sørenget oppvekstsenter i Vemundvik kirke på formiddagen og trodde at høydepunktet for dagen var nådd. I møte med MDD ble jeg slått ut av en sangglede, spilleglede og danseglede som jeg ikke har opplevd på lang tid.

Jeg kom inn et kirkerom hvor tjue lamper lyste opp katedralen i et varmt blått lys som skapte en vidunderlig vakker stemning. Underveis skiftet det til rødt, fiolett og så til blått igjen. Jeg så vakre dansere som turnerte komplisert koreografi som om de ikke har gjort annet i livet. Instrumentalister og sangsolister kom på rekke og rad. Det er nesten litt urettferdig å framheve noen i et mylder av vakre klanger. Skulle jeg likevel gjøre det og si hva som fylte min sjel til randen denne kvelden, var det korets tre sluttsanger. I tillegg Bachs Bereite dich, Zion for piano og to fløyter, Lise Tyldums gitarspill på Steve Hacketts Horizons og Jeanette Byes modne og sikre tolkning av Billie Holidays God bless the child. Da alle elever og lærere slo seg sammen med koret til slutt og sang Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, var jeg et øyeblikk i villrede på om jeg ennå var på jorden eller allerede hadde tatt det store spranget.

I filmen «Så som i himmelen» spør den forelskede mannlige hovedrolleinnehaveren kvinnen i sitt liv om hvordan han kan vite at han er forelsket i henne. Hun svarer:» Man merker at man blir glad inni seg av å være sammen». Hvis det er en akseptabel definisjon av forelskelse, da ble jeg forelsket i Olav Duun videregående skole (MDD) i tirsdag kveld.