Meninger

Aktiv alderdom - lokale forutsetninger

Illustrasjonsfoto  Foto: colourbox.com

Artikkelforfatter: Kenneth Ledang.  Foto: BJØRN TORE NESS

Meninger

Eldrepolitikk handler om mye mer enn sykdomsbekjempelse og institusjonell pleie- og omsorg.

Flertallet av menn og kvinner mellom 65 og 75 år oppgir selv at de har god helse, og to av tre 80-åringer synes de klarer seg bra selv. Til tross for at andelen unge, friske eldre blir stadig større i Norge, er det få politikere som snakker om denne delen av livet som en aktiv tid.

Langt færre snakker om hvordan lokalsamfunnet må ta større ansvar for å forebygge ensomhet og passivitet i alderdommen. Det verken kan, skal eller bør være helsetjenesten sitt hovedansvar å sørge for at helsa oppleves best mulig i alderdommen. Opplevelsen av god helse avhenger av langt flere faktorer enn hva helsetjenesten alene kan bidra med. Helse avhenger således ikke bare om graden av fravær av fysisk og psykisk sykdom.

Én ting vet vi, og det er at aktiv alderdom skaper livsglede og helse. Med økende alder øker også muligheten for å miste noen man er glad i. Det kan være ektefelle eller en god nabo. Jo eldre vi blir, jo mer tap vil vi oppleve.

Derfor trenger mange eldre hjelp til å skape meningsfulle sosiale nettverk i sitt nærmiljø, som kan fremme opplevelse av fellesskap og aktivitet til dem som ikke har det og som ønsker det. Dette gjelder både eldre som bor i kommunale institusjoner eller som bor i egen bolig.

Ser vi på sykehjemmene og det nærmiljøet disse representerer for mange eldre beboere, vet vi at det ofte er aktivitetstilbudene og mangel på sosial stimulans det går ut over når budsjettene «krymper» og de ansatte stadig opplever at de må springe fortere og gjøre flere ting på stadig kortere tilmålt tid.

Alle kommuner bør utarbeide en overordnet lokalbasert handlingsplan for å styrke eldres posisjon og deltakelse i lokalsamfunnet. Kommunene bør i forbindelse med utarbeidelsen av sine handlingsplaner kartlegge status og behov når det gjelder forebyggende og helsefremmende aktiviteter og lavterskeltilbud for denne gruppa.

Handlingsplanen må ha et bredt perspektiv og ikke bare handle om et for ensidig fokus på dagtilbud og sykehjemsplasser.

Planarbeidet må synliggjøre vesentlige forhold som angår bredden i seniorbefolkningen og som fremmer en aktiv og sunn aldring, ut fra en bevissthet om at de eldre kjennetegnes av mangfold, som i befolkningen ellers.

Kommuner bør etablere egne aktivitetssenter for eldre, hvor både offentlige etater, frivillige organisasjoner, brukerorganisasjoner og ulike private tilbydere kan samhandle om å koordinere innsatsen mot eldre, og utvikle en plattform for forebyggende eldreomsorg.

Vi må i langt større grad bort fra «reparasjonsfokuset» vi lett tyr til når krisa allerede har oppstått. Videre må aktivitetssentrene formidle informasjon om eldres vilkår og rettigheter og følge nøye med på utviklingen innen eldreområdet i egen kommune og gi råd til lokalpolitikerne/kommunestyrene om viktige samfunnsområder, med utgangspunkt i sunn og aktiv aldring.

Aktivitetssentrene må også iverksette et bredt anlagt holdningsskapende arbeid for å øke forståelsen av aldring i befolkningen, politikere, arbeidsgivere, tjenesteytere og i mediebildet. Aktivitetssentrene blir viktige premissleverandører hver gang den kommunale handlingsplanen for eldre revideres.


Seksjonsleder for alderspsykiatri på Sykehuset Namsos:

– Politisk svik mot de eldre

Kenneth Ledang etterlyser en kommunal tiltaksplan for å styrke de eldres psykiske helse.