«Rømt oppdrettslaks truer villaksen – fiskeriforvalteren slår alarm»

Innspill:

Truer: Fiskeriforvater Anton Rikstad (bildet) mener at oppdrettsnæringa må ta i bruk andre virkemidler for å stoppe rømming av laks – vinterens tall er skremmende høyt. Det enten ved rømningssikre anlegg eller at oppdrettslaksen steriliseres. Da vil den ikke blande seg med den verdifulle villaksen.  Foto: Erlend Malmo

Meninger

I januar hadde Knut Hjelt, som representant for Sjømat Norge, og jeg vår årlige sammenkomst på Nord universitet sammen med engasjerte studenter. Tema er alltid det samme, hvordan klarer villaksen seg i forhold til rømt oppdrettslaks og lakselus?

Etter store rømminger i flere år med opptil en million rømt laks årlig, var det kun meldt 10.000 laks rømt i Norge i 2017. Jeg benyttet anledningen til å skryte av godt arbeid med rømmingssikring blant oppdretterne.

Noen dager senere kom det melding fra Fiskeridirektoratet om at 54.000 laks har rømt fra oppdrettsanlegg i Nærøy, med en totalvekt på ca. 100 tonn. Dette er mer enn det sjølaksefiskere og elvefiskere i Namdal fisker i løpet av en hel sesong.

Årsak til rømming: Revne i nota på grunn av menneskelig svikt. Gjenfangstgarn settes ut og Fylkesmannen i Trøndelag åpner for fritt fiske. Tross stor innsats gjenfanges mindre enn 1.500 laks (3 prosent). Så lenge oppdrettslaks fortsatt ikke er merket, aner vi ikke hvor denne fisken tar vegen. Kanskje er noen av dem i Namsen til høsten?

Så går det ytterligere noen uker, ny rømming i Flatanger, igjen revne i nota, foreløpig ukjent hvor mye fisk som rømte. I løpet av de to første månedene av året er det følgelig rømt mer enn fem ganger så mye som i hele landet i fjor, og det bare i Namdalen.

NRK sender i disse dager serien «Den fantastiske villaksen». Denne uka var temaet rømt oppdrettslaks. Dette antas sammen med lakselus å være de største utfordringene for villaksen. Forskere fra Nina og Havforskningsinstituttet dokumenterte de negative effektene rømt oppdrettslaks har i elvene våre. Innslag av rømt oppdrettslaks overvåkes særskilt i flere elver i Trøndelag.

Til tross for lave rømmingstall de senere år, var det høy andel oppdrettslaks blant gytefisken både i Namsen (12 prosnet), Steinsdalselva (43 prosent) og Salvassdraget (19 prosent) i 2016 (kilde: Havforskningsintituttet, Nasjonalt overvåkingsprogram og Skandinavisk Naturovervåking).

Ifølge våre forskere er denne innblandingen mer enn nok til å endre arveegenskapene til villlaksen. Villaksestammene er tilpasset hver elv gjennom tusener av år. Når disse stammene blandes med oppdrettslaks, blir resultatet laks som er mindre tilpasset forholdene i elva, og som har en dårligere overlevelse. Følgene er færre laks i nye generasjoner. Oppdrettslaks har satt sine genetiske spor hos for eksempel laksen i Namsen. Tross godt lakseinnsig i Namdalen i fjor er det ingen selvfølge at det gode fisket fortsetter.

Til tross for nullvisjon for rømming, er det stor sannsynlighet for at det fortsatt vil rømme laks både i Namdalen og i landet for øvrig.

Hva om oppdrettsanleggene var rømningssikre? Hva om den rømte laksen var steril, slik at den ikke blandet seg med villaks?

Teknikken for dette har vært kjent lenge og forsøk er i gang med oppdrett av steril laks. Økning av oppdrettsvolum bør ikke skje før rømmingsproblemet er løst, slik at rømt laks ikke blander seg med villaks.