Frp – symbolpolitikkens høyborg:

Kjører dobbeltløp

INNSPILL

I KLEMMA: Frp og partileder Siv Jensen ser ikke ut til å ha annet valg enn å drive sin populisme og symbolpolitikk parallelt med regjeringens politikk, skriver Agnar Moe.  Foto: Pedersen, Terje

Meninger

I mange familier knyttet til muslimsk religion, kultur og tradisjon selges småjenter ned til 11-års alderen til eldre menn. Vi frykter også at småjenter i Norge giftes bort ennå mens de er barn, eller at foreldrene mot betaling inngår avtaler med eldre menn om at barnet skal bli deres brud når anledninga byr seg En tragedie for svært mange småjenter som etter hvert blir voksne ufrie kvinner.

I mars i år fremmet representanter for Ap, Sp og SV et forslag i Stortinget om endring i ekteskapsloven slik at arrangerte ekteskap med mindreårige ble forbudt.

Frp stemte imot, og forslaget om å komme småjentene til unnsetning ble forkastet med 51 mot 49 stemmer. Det skal utredes mer, ifølge flertallet.

I Frp oppfattes bønneropene fra moskeer som en større og viktigere sak enn å stanse praksisen med at mange småjentene blir giftet bort til voksne menn. Selv om bønneropene er fraværende og de ille utsatte småjentene er her iblant oss, ble det i landsmøtesalen til Frp med tydelig begeistring vedtatt et forbud mot bønnerop. Er dette annet enn symbolpolitikk og populisme?

Frp har gått til valg på at norske veier skal bygges uten bruk av bompenger. «Jeg kan garantere at det blir bompengefritt over hele landet», sa Frps samferdselspolitiske talsmann Bård Hoksrud til Nettavisen før valget i 2013. Kjempepopulært, men dessverre bare populisme og symbolpolitikk.

Etter fem år med Frp i regjering sitter vi igjen med stadig økende antall bomstasjoner og økte kostnader for næringslivet og folk flest. I Frp sitter de tafatte og skylder på at de ikke har flertall alene. Hvem har vel det?

Og nå er det sukkeravgiften som teller i Frp. Symbolpolitikken søker nye utfordringer. Det antas nå at lavere pris på brus og usunn mat har større symbolverdi enn avgiftene knyttet til veitransporten og bruk av bilen til å pendle og leve et normalt sosialt liv i landet.

Nå må vi nok forstå Frps behov for å drive symbolpolitikk. Det kan ikke være lett å være med i en regjering hvor det til stadighet framstår som om Venstre og Krf har større innflytelse enn Frp. Ikke engang i asyl- og innvandringspolitikken er det Frp- politikken som råder. Det er kompromisser, regjeringsplattformer og støttepartier som legger rammene også her.

Frp ser derfor ikke ut til å ha annet valg enn å drive sin populisme og symbolpolitikk parallelt med regjeringens politikk.

Hvis ikke Frp snakker med storbokstaver og slamrer med dørene – som Listhaug lovet da hun måtte gå- vil nok partiet stå i fare for å miste velgere. Og kan hende er det en oversiktlig, praktisk og en grei ordning at de tilsynelatende mest misfornøyde borgerne lar seg begeistre av Frps retorikk og symbolpolitikk.

Og for dem som hevdes å hate partileder Jonas Gahr Støre og Ap og som frykter solidaritets-tenkningen i arbeiderbevegelsen, må det være befriende å høre Sylvi Listhaug holde 1. mai tale. Så ble ikke 1. mai en helt bortkastet dag for hennes tilhørerskare heller.

Å omtale Stortinget som en barnehage synes nok mange er både treffende, morsomt og modig. Det må vi andre tåle og likevel holde fast på optimismen for framtida, for nå har «smårollingene i barnehagen» vist at de kan sette ned foten når «nok er nok.»