Digitalisering er ikke en oppgave for IT-avdelingen

Må ha hånda på rattet

Innspill

Illustrasjonsfoto. 

Gevinstene uteblir og jobben gjøres ofte gjennom isolerte IT-prosjekter, i stedet for å endre måten å jobbe på.

Geir Olav Knappe.  Foto: s

Meninger

Norske kommuner står foran store utfordringer. Ikke bare skal de levere flere og bedre tjenester til lavere kostnad, de skal også tilby tjenester som innfrir innbyggernes forventninger til digitale løsninger.

Digitalisering har lenge toppet prioriteringslisten i privat og offentlig sektor. Rambøll kom nylig med en rapport om digitaliseringen i begge sektorene. Etter å ha snakket med 530 private og offentlige virksomheter viser det seg at 75 prosent av lederne i offentlige virksomheter mangler et bilde av hvordan investeringer i digitalisering tilfører verdi.

Til tross for at 84 prosent av de offentlige virksomhetene mente å kunne realisere gevinster, svarte bare 42 prosent at de hadde realisert kostnadskutt som følge av digitalisering.

I Kommune-Norge handler digitalisering fortsatt mye om å strømsette papir. Kommunene innoverer i liten grad, men digitaliserer en betydelig mengde dokumenter. Gevinstene uteblir og jobben gjøres ofte gjennom isolerte IT-prosjekter, i stedet for å endre måten å jobbe på. Å sette likhetstegn mellom «digitalisering» og «IT» er å opprettholde et regime der «IT og digitalisering» skjer på maskinrommet, og ikke angår de som forvalter pengesekken og leverer tjenestene.

En av de største misforståelsene er at digitalisering er mål nr. 1. Digitalisering handler ikke om hvilke IT-løsninger en skal ha og hvordan de skal driftes. Digitalisering er kun et middel og ikke et mål i seg selv. Kommunene bør derfor fokusere på mennesker, prosesser og organisasjon, og i mindre grad på teknologivalg og det som skjer i maskinrommet.

Digitaliseringsarbeidet er organisasjonsutvikling.

Ifølge IKT-Norge er hovedproblemet manglende kompetanse hos de kommunale topplederne. Disse manglene videreføres hvis en i ansettelser prioriterer «erfaring fra sektoren» foran annen viktig kompetanse fordi en ikke har erfaring fra offentlig forvaltning.

Alle tjenesteområdene i Nye Namsos kan forbedres med digitalisering. De viktige spørsmålene er: Hvilke behov og utfordringer har vi? Kan vi løse disse med digitalisering?

I dag gjøres mange regelstyrte oppgaver manuelt av ansatte i kommunene. Enten uten systemstøtte (kun arkivsystem, word, excel, etc.), eller med dårlig systemstøtte. I dag ser en at stadig flere kommuner rigger automatiserte prosesser som gir innbyggerne kjappere svar og respons.

For å få på plass slike løsninger må en ha et overordnet fokus på digitalisering.

Digitaliseringa kommer enten vi vil eller ikke, og på fredag vil forhåpentligvis Fellesnemda i Nye Namsos vedta å slutte seg til «Samhandlingsstrategien for digitalisering i Trøndelag».

Det er viktig at Nye Namsos bidrar til å etablere interkommunalt samarbeid om digitalisering. 47 kommuner slipper å finne opp hjulet selv, og en kan spille på felles erfaringer og kompetanse. Samtidig må en være villige til å betale prisen.

Da handler det like mye om økt standardisering av arbeidsprosesser, for eksempel lik saksbehandling i alle kommuner basert på standardiserte systemer. En må evne å legge felles overordnete strategier som konkretiseres i tiltak.

Namdalen trenger et digitalt løft. En felles strategi for Trøndelag er en god start.