Problemer blir tiet om – mange lider

Leserinnlegg
Meninger

Det kommer stadig fram saker i Namsos kommune. Nå i det siste om omorganisering i kommunen som gjør arbeidsdagen til ansatte så tøffe at de sier opp jobbene sine. Om ansatte som går på jobb med dårlig samvittighet for at det er så lite folk på jobb, at de får ikke hjulpet brukerne man faktisk er på jobb for å hjelpe.

Dette er ikke alt som skjer bak kulissene i Namsos kommune. Jeg tenker på folk som blir så syke psykisk etter ting de har opplevd på jobben sin, som til slutt som gir opp og ikke klarer mer for at de ikke får hjelp til å bearbeide situasjonene man har opplevd. De som blir utsatt for mobbing, trakassering og overgrep på jobb, som man må slite med ettervirkningene av hendelsene i mange år og følgene det får for de og menneskene rundt dem.

Når folk får synlige sykdommer er arbeidsgiver og Nav parat og skal hjelpe og må arbeidstaker fortest mulig tilbake på jobb. Da er ikke penger og støtte fra Nav noe problem. Men er det såkalte skjulte sykdommer, som psykiske lidelser, som kanskje ikke vises så godt for det blotte øyet, nei, da er det ikke så nøye. Man er liksom ikke verdt så mye lengre da. Hva er egentlig viktig for kommunen?

Folk blir så syke at de mister jobbene sine, lønna si, penger fra Nav og har ingenting å leve av. Hva gjør man da? Når man ikke har noe å gå tilbake på, for at systemet er så korrupt at de som påfører folk store smerter og varige meń skal få gå fritt å stige i gradene, og lederne skal få fortsette å være konfliktsky og ikke ta tak i ting. Mens de ofrene som tidligere var ansatte blir ødelagte og livene deres og alt de har bygd opp bare skal gå til grunne.

Namsos kommune har nok mange saker å gå tilbake på og mulighetene til å rette opp feilene sine, og det har de sjansen til enda.

Håper bare de ordner opp og hjelper før det er for seint. Traumer setter spor, men mange kan hjelpe så ting kan gå lettere framover. Det er mange saker som burde vært frem i lyset i Namsos kommune, håper noen graver og finner ut så samfunnet i Namsos får vite hvor godt det egentlig er å leve her- om man skulle være så svak at man blir syk etter hendelser på jobb og ikke minst hvordan kommunen håndterer krisesituasjoner og følger opp.

Hvorfor blir alt tiet om bare for at det er litt ubehagelig? Personlige tragedier som er konsekvenser for andre folk sine handlinger skal ties om også i media, spesielt her i Namsos. Mens hvis en B kjendis fjerner en føflekk så er det fullt oppslag i medier. Hva er mest interessant og ikke minst viktig at kommer frem?

Jeg tenker på alle de som ikke tør å komme med sine saker og som ikke tør å prøve å få hjelp, kanskje de tør å ta steget videre å fortelle sin historie og ikke minst få riktig hjelp og kan ta seg tilbake til livet, hvis de ser at det hjelper.

Det er ikke få. Det vet jeg. I denne kommunen det er så godt å leve i! I alle fall ikke om det kan ripe litt i lakken til kommunen. Hva ville pårørende til brukere i kommunen si om de visste hva som har foregått, og hva gjør kommunen gjør for å ordne opp?

Hvor mange liv skal bli ødelagte før det skjer noe? Det er jeg spent på å høre mer om. Like spent på å høre hva som blir gjort for å ordne opp? Takk!