Når roboter overtar jobbene, må da Staten øke skattene?

Leserinnlegg
Meninger

Det er en økende frykt i den norske befolkning for at ny teknologi skal skyve dem ut av arbeidsmarkedet. Dette er hva analysebyrået Zynk har funnet.

Roboter og kunstig intelligens vil overta jobbene.

Teknologirådet anslår at 1 av 3 norske jobber vil bli radikalt endret i framtida. 850.000 nordmenn vil ha behov for omfattende etterutdanning - hvis de da får nye jobber å gå til.

Vi ser i dag at ny teknologi, roboter og kunstig intelligens i økende grad erstatter ansatte i arbeidslivet. Et lite eksempel: Når butikker innfører selvbetjente kasser, blir det færre ansatte som betaler skatt. Hvis formueskatt på arbeidende kapital fjernes, vil det ikke bli skatt på maskiner, roboter og kunstig intelligens. En robot som arbeider 24 timer i døgnet erstatter minst 3 ansatte.

Denne teknologiske utvikling kan vi ikke å stanse, og det er heller ikke ønskelig fordi den betyr økt produktivitet. Roboter har vi hatt i lang tid og det har også medført nye arbeidsplasser, men økt bruk av roboter og kunstig intelligens vil redusere skatteinntektene til Staten.

Reduserte skatteinntekter er bare én av de økonomiske utfordringene Staten står ovenfor på lengre sikt: en aldrende befolkning krever større pensjonsutbetalinger, reduserte oljeinntekter og klimarelaterte kostnader vil forsterke de økonomiske utfordringene.

Skatt på formue og inntekt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift fra offentlig ansatte og ansatte i private bedrifter utgjør omtrent 45% av Statens samlede inntekter.

Statens inntektsreduksjon må kompenseres med nedskjæringer i utgiftene (velferdskutt) eller med nye inntekter. Utfordringen med å kompensere bortfallet av arbeidsplasser med nye vil etter hvert bli krevende. Til det går den teknologiske utviklingen for fort.

La oss konstruere et eksempel - satt på spissen:

En bedrift med 100 ansatte erstatter alle ansatte med roboter. Da vil Staten miste både inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for disse 100 ansatte og ha bare 2 inntektskilder fra denne bedriften (med mulig unntak av noen promille eiendomsskatt). Det er skatten bedriften betaler av sitt overskudd og skatten som bedriftseieren betaler av sin formue og inntekt.

På tros av erkjennelsen av at Staten får reduserte inntekter i framtida, vil flere politiske partier redusere skattene ytterligere, med forskjellige begrunnelser.

Ett eksempel er statsbudsjettet for 2015 hvor regjeringen foreslo å kutte formueskatten fra 1 til 0,75%. Det ville i praksis vært en gave på 4 milliarder fra Staten til de aller rikeste. I Norge eier de 10% rikeste over halvparten av registrert formue.

Når noen skal betale mindre, hvem skal da betale mer?

Helsedirektoratet følger utviklingen mellom fattig og rik i Norge (VG, 17.08.18): «For øyeblikket går alle indikatorer i feil retning. De viser blant annet at de rike blir rikere, og at de fattige blir flere. De økonomiske forskjellene øker over hele skalaen … vi vet at det på lengre sikt fører til helseforskjeller blant befolkningen».  Helsedirektoratet frykter at de økonomiske forskjellene til syvende og sist vil resultere i store forskjeller i forventet levealder.

Vi skjønner at skattelettelser er gode valgkampargumenter, i sterk motsetning til skatteskjerpinger. Politiske partier har forskjellige forslag til skattelettelser i sine velger-frierier.

Klipp fra noen politiske partiers program 2017-2021:

  • Redusere skatte- og avgiftsnivået
  • Avvikle formueskatten
  • Fjerne eller redusere en rekke offentlige avgifter i den grad skatter og avgifter brukes til å fremme miljøvennlig atferd, skal merinntektene dette gir, brukes til å senke andre skatter og avgifter, fortrinnsvis skatten på arbeid
  • Senke skattenivået (Jeløyerklæringen)
  • Kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt reduseres ……. (Jeløyerklæringen)
  • Utrede innføring av skattefradrag
  • Ha lavere skatt på arbeid
  • Ha lavere bedriftsbeskatning
  • Redusere formuesskatten
  • Fjerne formueskatt på arbeidende kapital ….. Med en slik modell vil det fortsatt være formuesskatt på bankinnskudd og eiendom, men ikke på for eksempel trucker, traktorer og trålere
  • Selskapsskattesatsen skal reduseres ytterligere

Få tar til ordet for at dette vil føre helt galt av sted.

Ett hederlig unntak er Namdalsavisas leder, 17. august under overskriften Varig lav vekst: «Svaret er i hvert fall ikke enda flere skattelettelser»

Hvor vil så Staten kompensere for de forventede inntekts-reduksjoner?

Øystein Dørum i NHO sier: «I tillegg må vi stå lengre i jobb …. Samtidig vil vi få et press på velferdsordningene. Trolig er ikke alt bærekraftig å opprettholde, som for eksempel sykelønn».

Aner vi her hvem som skal betale for reduserte inntekter til Staten?

Det er lite trolig at politikerne vet hvilke virkemidler de er villige til å bruke for å sikre at Statens inntekter kan betale utgiftene på lang sikt; langt lengre enn én valgperiode? 

Også denne oppgaven må vi kanskje gi til en kunstig intelligens?