Nei til lisensjakt på bjørn!

Leserinnlegg

Illustrasjonsfoto.  Foto: Asgeir Helgestad

Meninger

Miljøforvaltningen åpner for lisensjakt på bjørn på tross av at bestanden ligger langt under Stortingets vedtatte bestandsmål. Naturvernforbundet mener lisensjakt er uforsvarlig og burde vært stanset inntil det minimale nasjonale bestandsmålet på 13 årlige ynglinger er nådd. I dag har vi knappe sju årlige ynglinger av bjørn i hele Norge. Vi skal derfor ha dobbelt så mye bjørn som det vi har i dag!

Bjørnen er en fredet og sterkt truet art. Midt på 1800-tallet fantes trolig mer enn 3000 bjørner i Norge. Nå har vi bare 125! Vi har et ansvar for å bevare bjørnen slik vi har for alle andre naturlig tilhørende arter. Den hører like mye til i våre skogtrakter som rødrev, elg og storfugl. Vi er forpliktet til å sikre bjørnens overlevelse både gjennom naturmangfoldloven og etter Bernkonvensjonen, der bjørn har samme bevaringsstatus som snøugle, ulv og fjellrev. Det betyr at skyting kun skal skje som aller siste utvei når alle andre tiltak er forsøkt for å unngå store skader på bufe og tamrein. Naturvernforbundet mener lisensjakt på bjørn er meget upresis forvaltning der tilfeldige individer skytes kun for å redusere en allerede altfor liten bestand. Å åpne for lisensjakt er derfor uforenelig med våre miljøforpliktelser for å bevare arten. Derfor har vi bedt myndighetene om å avlyse lisensjakta. Stortingets todelte mål fravikes. Bjørnen taper og hensynet til beitenæringen er styrende for rovdyrforvaltningen. Hvor ble det av den kunnskapsbasert forvaltningen når det åpnes for jakt på vilkårlige bjørner, uavhengig om de har tatt sau/tamrein eller ikke? Hvorfor settes stortingsvedtak, naturmangfoldlov og Bernkonvensjon til side?

Lisensfelling er også i strid med oppfølging av konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), der ett mål er å stanse tapet av arter. Bjørn har hatt en svært kritisk bestandsreduksjon de siste årene. Bestanden er gått ned fra 166 registrerte bjørner i Norge i 2010 til bare 125 dyr i 2017. Lisensjakt på bjørn vil dermed også være i konflikt med våre forpliktelser i CBD. Vi minner om at det i Sverige, som har nesten 3000 bjørner, ikke åpnes for jakt regionalt hvis minimumsmålet for bestanden ikke er nådd. Norge har i mange år åpnet for lisensjakt på en knøttliten bestand som ligger langt under vedtatt minstemål. Det er uansvarlig.

Vi skal forvalte naturen slik at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt. Det er også et lovfestet mål at alle naturlig tilhørende arter skal forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. For å sikre dette må artenes økologiske funksjonsområder ivaretas og andre økologiske betingelser må sikres gjennom en faglig basert forvaltning. Dessverre motarbeider flere rovdyrnemnder disse målsettingene. Dette gjøres ved at de vedtar høye skadefellingskvoter, presser på for lisensjakt og lager forvaltningsplaner som ikke ivaretar bjørnens økologiske krav. Dette er en alvorlig utvikling. Rabalderet som utløses dersom ulv bikker over bestandsmålet i Norge, står i slående kontrast til tausheten når bjørnebestanden vedvarende forvaltes langt under vedtatte mål.

Miljødirektoratets åpning for lisensjakt på bjørn er derfor uforsvarlig. De må ta ansvaret for bjørnebestanden på alvor. Allerede drepes mange bjørner på vårsnøjakt, skadefellinger, krypskyting samt påkjørsler og noen dør også en naturlig død. I tillegg blir mange norskregistrerte bjørner skutt under lovlig jakt i Sverige. Miljøforvaltningen må bidra til at bjørnebestanden øker betydelig, slik Stortinget har vedtatt. Minst 89 bjørner er drept i Norge de siste åtte årene, i en periode da bestanden skulle dobles. Bare i sommer er sju dyr drept, inkludert to binner og to årsunger. Seks av disse er drept i Trøndelag. Det er uholdbart at bjørn kan skytes fra den kommer ut av hiet på våren til den kryper inn i hiet igjen på seinhøsten. I praksis er bjørnen bare fredet når den sover sin vintersøvn! Vi må ha en annen politikk en skyting. Nå har vi ikke råd til på miste flere bjørner. Bestanden må bygges opp, slik rovdyrdelen av Stortingets todelte målsetting legger opp til. Så er en annen utforingen til rovdyrnemndene å prioritere forebyggende tiltak og omstilling i områder der dette er et behov.