Naturvernforbundet svarer tidligere fylkesskogsjef Sellæg

Skogvern er viktig!

  Foto: Arnodd Håpnes

Meninger

Mathias Sellæg skriver i NA; «Pressgrupper er ødeleggende for Bygde-Norge». Han hevder undertegnede «raljerer» og farer med «usannheter» samt representerer «urbane pressegrupper».


Sellæg om skogpolitikk og råstofforsyning:

Pressgrupper er ødeleggende for Bygde-Norge

Innspill

 

Dette er usaklig stigmatisering. Det er oppsiktsvekkende at Sellæg legger seg på en så ufin debattform ved å karakterisere meningsmotstandere. Skoglobbyister er også en pressgruppe og Namsos har jo noe urbant over seg, uten at jeg av den grunn vil trekke konklusjonen om at «urbane pressgrupper er ødeleggende for Bygde-Norge». Det er også useriøst å tillegge meg meninger jeg ikke har, som: «Han (dvs. undertegnede) satser tydeligvis på å bli finansiert av oljen fortsatt».

Det mest alvorlige er Sellæg sin formidling av en skogøkologi som ikke er kunnskapsbasert. Vern av gammelskog er ifølge Sellæg «forunderlig kortsiktig fordi gammelskogen uansett snart vil kollapse av stormfelling, rett og slett fordi skogen er utvokst og for gammel». Og han sier videre at «miljøelementer man ønsker å verne (vil) forsvinne og det vil ta naturen 150–250 år til man forhåpentligvis igjen har noenlunde tilsvarende gammelskog på vernearealet».

Dette er skogøkologisk helt feil. Det er svært sjelden at store arealer gammelskog kollapser samtidig. Det kan i noen grad skje i naturlig små løvskogbestand, for eksempel gamle løvbrenner, ospeholt eller i ensaldrede oreskoger. Men det er jo en viktig del av den naturlig skogøkologisk dynamikk, sett over stor skala og biologisk lang tid. I gammel barskog skjer som regel foryngelsen gjennom småskalaforstyrrelser, der enkelttrær går over ende og nye trær vokser opp.

Skogen videreutvikles med økt variasjon av dimensjon-, alder og treslagssammensetning samt akkumulering av død ved. Skogbrann er en naturlig økologisk faktor og mange furutrær vil overleve, fordi furua er tilpasset brann med tykk bark og høy krone. I tørr granskog vil noe gran brenne og dø, noe som vil skape masse død ved lokalt. Døde trær gir en levende skog fordi dette er livsviktig substrat og levested for tusenvis av arter. På grunn av mosaikken i topografi og fuktighetsforhold vil det etter en brann være mye variasjon.

En del skog står igjen innenfor et brent område. Fuktige sumpskoger, storbregne- og høystaudeskoger brenner nesten aldri. Disse står ofte topografisk slik til at de ikke vindfelles. Selv i langt større og mer homogene gammelskogområder i Russland og Canada vil storskaladynamikk gi mye variasjon. Mindre arealer er tatt av vind eller brann, men gammelskogen som økosystem er dynamisk og intakt.

Derfor er det feil å hevde at vernet gammelskog vil kollapse og mangle miljøelementer i 250 år! Tilfeldige unntak kan kanskje forkomme på svært små arealer, men forskning på gamle natur- og urskogers dynamikk i hele det nordlige barskogbeltet dokumenterer det motsatte, noe vi også ser i vernede gammelskoger i Norge.

Og det er vern som sikrer denne naturlige dynamikken i gammelskogen. Vern er ikke å sette en «konserverende osteklokke» over et areal, men å la naturens egen dynamikk få lov til å råde med minst mulig menneskelig påvirkning. Det er jo ikke slik at skogen har sin egen selvødeleggelsesstrategi, slik Sellæg konkluderer i strid med all skogøkologisk forskning med at «vern av gammelskog er derfor egentlig vern av noe som ikke kan vernes». Det er helt feil.

På en annen side er flatehogst av gammelskog metoden som fjerner de viktige miljøelementer som det vil ta svært lang tid å få tilbake. Etter flatehogst etableres en monokultur som igjen hogges lenge før trærne blir biologisk gamle. Et slikt område mangler død ved, variasjon, gamle trær og har lite biologisk mangfold.

Vern er den viktigste metoden vi har for å bevare artsmangfold i skog. 60 prosent av alle artene har skogen som levested. Halvparten av de rødlista arter bor her og skogbruket var og er den største trusselen mot det fantastiske artsmangfoldet i skogene våre. Bare 2,6 prosent av skogen er eldre enn 160 år. For svært mange rødlista skogarter er gammel skog deres leveområde.

Norge har forpliktet seg gjennom konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) å sikre et representativt vern på 17 prsoent av all natur. Stortinget har vedtatt vern av 10 prosent skog. Politikerne forsto at mer skogvern er viktig både for artsmangfold og av klimahensyn. Det var et klokat og kunnskapsbasert vedtak. På statsbudsjettet er penger til skogvern økt noe de siste årene, men langt fra nok. Bare 3,1 prosent av produktiv skog vernet. Det mener skogforskerne er for lite, samtidig som de peker på hvilke arealer som er viktigst å verne først.

I skogvernevalueringen (NINA 2016) påpekes det at mange skogvernområder er små og det anbefales å forsterke dem med utvidet vern. Det er mangel på vern av større områder. Lavtliggende områder er underrepresentert, det samme er rike skogtyper. I tillegg må totalvariasjonen av skogtyper dekkes bedre.

Det viktigste er at de biologisk viktigste områdene og de beste kvalitetene vernes først. Ut fra evalueringens kunnskapsbaserte anbefalinger vil det også bære helt galt av sted om vi skulle følge Sellæg og Høyres Elin Agdestein sine forslag om bare å verne arealer «hvor det ikke blir drevet aktivt skogbruk».

Naturvernforbundet ønsker at skogbruket blir en kunnskapsbasert medspiller og da må vern prioriteres og driften må bli mye mer bærekraftig.

Gamle skoger er også viktig i klimasammenheng som karbonlager. Flatehogst av gammelskog medfører store klimagassutslipp fra skogsjorda. Selv om arealet tilplantes kan det ta over hundre år før karbonregnskapet går i null. Naturvernforbundet vil ha et klimasmart og mer bærekraftig skogbruk.

Vern av gammel skog, forlenget omløpstid i skogen som drives samt lukket hogst vil være tre viktige tiltak for å opprettholde og øke jorda som karbonlager. Bevaring av den eldste skogen gir størst klimanytte på kort og mellomlang sikt. Gammelskogen har sugd til seg CO2 og plassert det trygt i bakken i lang tid. Forskning viser at gammel, vernet skog fortsetter å binde karbon i svært lang tid, kanskje i flere tusen år dersom skogen ikke hogges.

Vern av gammelskog er derfor bra både for artsmangfold og klima!