Stolthet, glede og plikt

For egen regning:
Meninger

Høsten blir ikke helt den samme om en ikke får tatt turen til bonderomantiske Oppgården i Kvelia. Det for å la seg underholde av den elleville verden Kjell Kvetangen og hans medspillere har skapt i friluftsspelet Pe-Torsa.

Det er ikke annet enn imponerende hvordan de klarer å holde grepet på oss. Fansen.

Rundt 7.000 publikummere kommer hvert år og det er ingen ting som tyder på at antallet vil synke med årene.


Årets hemmelige gjest i «Pe-Torsa» lot seg imponere

Fire magiske kvelder for Kjell Elvis i Kvelia

Den ellers så sindige Elvis-imitatoren Kjell Elvis er full av lovord etter at han fikk være årets hemmelige gjest i «Pe-Torsa».

 

Som regel kan du se på folket om de har hatt en god opplevelse eller ikke. I Kvelia humrer alle på veg tilbake til bilene. Samme blikket som Lerkendal-publikummet har etter en RBK-gevinst.

En ting er drivet i fortellinga, de dyktige skuespillerne, den knallgode og stramme regien og velværet av å få slippe latteren løs. Sammen med andre. Ute i det fri.

Andre ting som fenger oss er profesjonaliteten i absolutt alt i grenda. En blir møtt av blide og folkelige folk, om en kan si det slik. Alle blir tatt vare på uansett hvilke behov en skulle ha.

Summen av alt dette er at Pe-Torsa holder stø kurs mot nye høyder. Overfjøsmester Dordi pleier å si «Ætt det går an» når det er på det mest hektiske på tunet i Oppgården. Ja, det går an – om to år feirer Pe-Torsa 20 år.


Nye generasjoner overtar regien i Kvelia

Også i Oppgår’n skal slekt følge slekters gang – og odelsgutten Agust trer fram som en handlingas mann som i større grad høster farens anerkjennelse når Pe-Torsa-gjengen nå gyver løs på nye utfordringer.

 

Før lørdagens forestilling var jeg så heldig å få treffe Hans O. Kveli. Han ble født i 1945 og vokste opp i Oppgården. På det meste bodde det fire generasjoner samtidig i den flotte trønderlåna. Der hvor nå Pe hersker og har sitt ordførerkontor.

Få kjenner historien til Oppgården bedre enn Hans O. Det er lenge siden gården ble fredet og i dag går noe av overskuddet fra «Pe-Torsa» til å bevare de 29 bygningene som er knyttet til gården.

Det er 73-åringen takknemlig for. For uten denne støtten ville det ha vært nærmest umulig å bevare Oppgården slik den framstår i dag.

Selv ble han ikke valgt til å bli den som skulle overta gården. Det selv om han som unggutt måtte dra til seters som gjetergutt. Det ble lagt andre planer for han. Han endte opp som «en kontorist fra Steinkjer», som advokat. Senere ble han lagdommer i flere embeter. Han var også i en årrekke president både i Det Frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Skiskytterforbund – noen av de mest betrodde idrettsvervene i idretts-Norge.

Gjetergutten ble utvandrer og pensjonisten bor nå i Oslo.

Med stort og smått, og en rådmann som parkeringsvakt, er det rundt 500 personer i sving mens Pe-Torsa pågår.

I Kvelia bor det rundt 100 personer pluss et par fotballag. Hvor kommer de andre fra?

– Vi som har en tilknytning til Kvelia kommer heim for å hjelpe til. Heldigvis kommer det flere dugnadsfolk fra andre deler av kommunen også, forteller Hans O.

Denne dugnadsånden er det vi NA ofte har omtalt som stolthet, glede og en sterk pliktfølelse til å bidra på hjemmebane når noe stort skjer.

Pe-Torsa har også tilført mye mer enn stolthet og glede. Det har skapt et par arbeidsplasser. De har hatt råd til å kjøpe fri skuespillerne fra sitt daglige virke til øvinger, som igjen bidrar til å høye kvaliteten på forestillingene.

Flere samfunnshus i Lierne har også blitt pusset opp med midler fra Pe-Torsa. Nærbutikken i Kvelia har fått et nytt liv og Oppgården holdes i live.

Bedre verdiskapning kan en ikke få – fellesskapet nytter!