Fantasi om behandlingsvalg

Innspill

Illustrasjonsfoto  Foto: Monkey Business Images

Vår felles helsetjeneste, som gir alle likeverdig behandling uansett status og bosted, vil bare lykkes dersom vi i framtiden hegner om de offentlige tjenestene

Ingvild Kjerkol.  Foto: P

Meninger

I et innlegg sendt lokalaviser landet rundt hyller Høyres helsepolitiske talsperson Sveinung Stensland regjeringens helsepolitikk generelt og det regjeringen kaller en reform – fritt behandlingsvalg – spesielt.

Det er jobben hans, men Stenslands fortelling er i beste fall selektiv. Sannheten er at vi har hatt fritt behandlingsvalg i 17 år, lenge før Erna Solberg inntok statsministerkontorene. Det var Stoltenberg I-regjeringen som i 2001 ga norske pasienter rett til å velge behandlingssted ved sykdom.

Det ble den gang kalt «fritt sykehusvalg» og innebar at pasienter har kunnet velge behandling blant alle offentlige sykehus, samt hos private og ideelle aktører som har avtale med et helseforetak. Den rødgrønne regjeringen utvidet denne valgfriheten til å gjelde rehabilitering, røntgen og laboratorietjenester.

De valgmulighetene som norske pasienter har hatt i mange år er med andre ord svært omfattende og gir oss rett til å velge innenfor et stort antall behandlingssteder når vi trenger helsehjelp.

Hva har så Stenslands regjering gjort? Svaret er enkelt: De har innført en forskrift som gir private kommersielle behandlere rett til å drive for statens regning, frikoblet fra offentlig helsetjeneste.

Aktørene kan fritt etablere seg der de selv vil, og velge å behandle de pasientgruppene de ønsker - for eksempel de mest lønnsomme. Det er altså dette regjeringen feilaktig kaller «fritt behandlingsvalg». Det er for øvrig ikke bevilget en eneste ekstra krone til dette. Regningen for privat behandling vil automatisk belastes de offentlige sykehusene. I realiteten har regjeringen med åpne øyne innført en ordning som verken gir mer behandlingskapasitet eller flere pasientrettigheter, men som tillater at private kommersielle aktører får frie tøyler på offentlig helsesektors bekostning.

Det er en ordning som uten tvil vil utfordre det solidariske, rettferdige helsevesenet.

Stensland påstår at helsekøene har gått ned på grunn av regjeringens versjon av «fritt behandlingsvalg», mens han hevder at de samme køene vokste under Jonas Gahr Støres tid som helseminister. Begge deler er positivt feil.

Helsekøene - eller rettere sagt ventetidene - begynte å gå ned allerede i 2010, takket være flere viktige tiltak fra den rødgrønne regjeringen. Påstanden om kortere helsekøer under borgerlig styre ble ettertrykkelig skutt ned av Helsedirektoratets rapport fra 2016, som viste at et stort antall forsinkede og uavklarte pasientavtaler lå inne i sykehusene, uten at disse kunne gjenfinnes i statistikk.

Helsedepartementet har heller ikke kunnet gi svar på om forskriften til «fritt behandlingsvalg» har gitt kortere ventetid for pasientene, slik Steinsland påstår.

Reformen Høyre kaller «fritt behandlingsvalg» er sjøsatt med utgangspunkt i et høyreideologisk tankegods som gir private kommersielle helseaktører fritt leide inn i den offentlig finansierte helsesektoren.

Vår felles helsetjeneste, som gir alle likeverdig behandling uansett status og bosted, vil bare lykkes dersom vi i framtiden hegner om de offentlige tjenestene, der Stortinget sørger for god fordeling av ressursene og riktig prioritering mellom pasientgrupper. Da har vi ikke råd til privatiseringseksperimenter av det slaget Høyres helsepolitiske talsperson skryter av.

Det er en farlig ferd regjeringen har gitt seg ut på, som i verste fall kan føre til at våre folkevalgte politikere mister grepet om helsepolitikken.