Svar til Anne Ulvig

Leserinnlegg
Meninger

Motsvar til  innlegg fra Anne Ulvig, Grong Høyre, som ble skrevet 02.09.18

Anne Ulvig, leder i Grong Høyre, har helt rett i at det er Stortinget som vedtar politikken i Norge, og at det er regjeringen som skal gjennomføre det som er vedtatt. MEN i sitt innlegg, beviser hun at hun slett ikke har særlig greie på miljø eller økosystem. Hun skriver sitt innlegg som hvilken som helst beitebonde, og ikke som politiker. Det hun skrev i sitt innlegg står i sterk kontrast til det vi fikk servert i NRK’s nye serie «Folkeopplysningen». Når det gjelder troverdigheten til politikere som uttaler seg i slike sammenhenger, er nok den oppbrukt for lenge siden. Lokal beitepolitikk og lokale politikere, står altfor tett sammen til at det blir troverdig.


 

At et samlet Storting kan si opp Bernkonvensjonen er delvis riktig. Men her er det et stort men. Jeg tviler meget sterkt på om det norske Storting ønsker å sette Norge i en slik situasjon internasjonalt. Det finnes nok enkelt lokale politikere og ordførere som tenker lokale arbeidsplasser innen sauebruk, og ikke tenker internasjonal, hvertfall ikke innen klima. Men heldigvis er de ikke i flertall.

Så har vi noen politiske parti og lokale politikere som mener at vi må utnytte utmarksbeite til enda mer produksjon av kjøtt vi ikke trenger.

For det er her Anne Ulvig sporer av og glemmer helhetsbilde på hvorfor det finnes en konflikt mellom beitedyr, rovdyr, klima og kjøttforbruk.

Har du noen gang stilt deg spørsmålet om hvorfor konflikten er som den er?

Det dreier seg om en ting; Overproduksjon av sau........

I de siste 4-5 årene har krefter innen landbruksnæringen (bl.a Nortura), sagt rett ut, at vi må redusere produksjonen av saukjøtt i forhold til etterspørsel. Det har sågar kommet hentydninger på at antall sauebruk må ned.

Siste prognose fra Nortura, viser nå et overskudd på hele 5.400 tonn svinekjøtt.

Over 75.000 slaktede griser henger på Norturas overskuddslager. I tillegg til svin, kommer et så stort overskudd av sau at 35.000 sauer skal slaktes for å bli revefôr.

Det totale overskuddet av sau/lam, får vi ganske snart, og jeg regner med at dette vil være sjokkerende høyt. Fra 2017 til i år, gikk altså kjøttforbruket ned 10% igjen. Ola og Kari Nordmann spiser stadig mindre kjøtt, selv om Staten bruker 100-vis av millioner for å få oss til å spise mer kjøtt. 

Selv om man aldri har klappet en sau før, vet alle at dette bærer galt av sted.

I disse dager nærmer det seg sanking av sau fra utmarksbeite. Likevel leser vi ukentlig at Fylkesmannen har gitt skadefellingstillatelse på ulv og bjørn som skal ha tatt sau. Ordet «offerlam», kommer stadig oftere i tankene, og man lurer svært på hvorfor sau ikke nå blir hentet ned, når man vet det er ulv og bjørn i områder? Jo, her gjelder det å ta ut flest mulig rovdyr, før beitesesongen er avsluttet, og hvordan tar man ut mest mulig ulv? Jo, ved å offre sau på beite.

De altfor tette relasjonene mellom saueeier, beitelag, lokale politikere, rovviltnemndene og Fylkesmannen, setter stadig oftere troverdigheten til forvaltningen i søkelyset. Rovviltnemdene har mistet all troverdighet, blant de i Norge som ikke driver med sau. Nemndene burde avskaffes slik de fremstår i dag. Lokale rovviltnemnder har misshrukt sine verv. I forvaltningen de er pålagt, heter det at nemndene skal ivareta den bestandsdelen som Stortinget har satt som et minimum. Vel, siden nemndene ble opprettet, har ingen av våre rovdyr nådd opp til dette bestandsmålet. Dette er også forvaltningens ansvar, men blir svært sjelden vektlagt noen tyngde.

Dette er egentlig et tema som krever et eget innlegg, så jeg skal ikke gå dypere inn i dette nå. Mange undrer seg svært over følgende;

Lokale politikere, ordførere, saueeiere og andre med egeninteresser for at rovdyr bør begrenses mest mulig, forsøker å gi rovdyr skylden for sauens død på beite. Jeg har drevet med dette i mange år nå, og har enda ikke greid å få svar, så jeg forsøker igjen.

  • Det slippes ca 2.200.000 sau/lam på utmarksbeite hvert år.
  • Det omkommer 120-130.000 sau hvert år.
  • Ulv tok i 2016, ca 1.700 sau. 

Hvorfor er det greit og normalt at ca 100.000 sau dør en smertefull død av bl.a parasittangrep, flått, alveld (leverskade på grunn av stoffer fra giftige planter), ulykker, sykdom og spyfluelarver?

Ingen gjør noe med dette, men henger seg opp i 1.700 ulvedrept sau.

I tillegg er Anne Ulvig også svært opptatt av å sikre matsikkerheten, og selv her får rovdyrene skylden. Det hun i samme åndedrag glemmer å fortelle noe om, er at vi tross alt bruker 90% av dyrkbar mark til dyrefor....dyr som vi senere spiser, sender ut av landet, eller gir til revefor. Tenk på hva vi kunne gjort med disse dyrkbare arealene. WHO med flere, sier det rett ut; «vi må begynne å fore verdens økende befolkning på annet enn bare kjøtt.» vi kan mette 60% flere mennesker i Norge, om vi la om produksjonen av mat til å innbefatte mere grønt. I tillegg haster vi 20% av produsert mat. Det tilsier at vi kaster 1 av 5 bæreposer med mat vi handler. Så vil altså Anne Ulvig få oss til å utvide beitepotensialet i Norge, for å produsere enda mer mat vi kan kaste.

Anne Ulvig sier videre at det er de store rovdyrene som er problemet. 

Hun mener altså at det er den norske naturen som er problemet. For rovdyrene hører hjemme i den norske naturen, faktisk mer enn den fremavlete norske hvite sauen.

Problemet er vel heller at det nå må settes krav til saueeierne.

La bonden få tilskudd for de sauene han får hjem i livet etter beite, og kutt erstatningen der det viser seg at forebygging har vært fraværende. Det som før ble utbetalt i erstatning, kunne blitt satt på bok og brukt til å sette opp rovdyrsikre gjerder. 

Etter det vi vet i dag, bl.a rapporter fra Nortura, NRK’s informerende serie «Folkeopplysningen», osv, er det nå sterke bevegelser i det norske samfunnet.

De politiske partiene, og politikere, som ikke følger med i timen, vil bli hengende etter sammen med Senterpartiet.

Makten for å ivareta norsk natur, sitter hos forbrukerne og ikke hos de som utnytter og ødelegger norsk fauna for egen profitt. 

Anne Ulvig farer med direkte usannheter når hun påstår at det har vært omfattende nedleggelser av beiting og også av husdyrbruk. Det spiller svært liten rolle i det store bildet, at enkelte saueeiere velger å legge ned og skylder på rovdyr. På 60-, og 70-tallet ble flest gårder nedlagt. Selv da, uten ulv, fikk ulv skylden for fraflyttingen.

  • l 1959 hadde vi 200.000 gårdsbruk i drift i Norge.
  • I 2016 hadde vi 41.064 gårdsbruk igjen. 
  • Bare siden 2002 har nesten 21.000 bruk blitt borte.
  • Bare i 2016, ble det lagt ned 954 gårdsbruk det vil si 2,6 gårdsbruk hver dag.

Fra 1959 til 2016, var ingen nedlagt pga ulv, eller annet rovdyr. At sætrene og kulturlandskap er truet, er jo enkelt. Ingen bruker sætrene og derfor heller intet kulturlandskap. Budeiene sitter i dag i kassa på Rema 1000 og gjeterguttene jobber på lagret. På tross for dette, har altså antall sau steget så mye, at vi i dag sitter med et kjempeproblem.

Men slik har det blitt når 80% av sauebrukene drives som hobbybruk. 12.500 av 14.000 saueeiere, innhenter hovedinntekten fra arbeid utenfor gårdsdrift.

Så jeg skjønner at saueeierne ikke ønsker rovdyr, de har jo slett ikke tid til å ha tilsyn til egne dyr.

Hun skriver også at mange opplever også store belastninger på høstbart vilt og tilsvarende inntektstap. Er det en ting Norges befolkning ikke bekymrer seg for, er det økonomien til grunneierne ifm jakt. De tjener mest der jegere kan benytte løshundjakt på elg. Elgbestanden er nå så stor i Norge at det til stadighet må utvides jakttid for å få skutt ut mest mulig elg. I fjor ble kun 75% av tildelt elgkvote skutt. Så det er vel på sin plass å dele litt med rovdyrene.

Anne Ulvig er også ganske frekk når hun sier at de som ikke er berørt av rovdyr, ikke helt vet hva de snakker om. I Hedmark, som sammen med Opland, har størst tetthet av ulv, ønsker faktisk hele 75,6% av innbyggerne ulv i sitt nærmiljø (spørreundersøkelse utført av HA). Kun 1 av 5 mener altså at ulven er uønsket.

Noen få bruker skremsel for å oppnå egen gevinst.

Jeg har møtt vernere og motstandere av rovdyr og må ærlig talt innrømme at kunnskapen hos vernere sitter betydelig høyere enn motstandere. Hvorfor er det slik at hver gang 3 sau blir drept av rovdyr, ser vi dette i media. Bonden som gråter over sitt dyr, mens vi hører absolutt ingen bonde som gråter over de 100.000 sau som dør av andre årsaker enn rovdyr, under «påsyn» av bonden.

Det hele er et skuespill uten like, og de 70% av nordmenn som ønsker rovdyr velkommen i norsk natur, rister stadig på hodet av dette hysteriet.

Enkelt og greit, få ned antall sau på beite, og rovdyrproblematikken vil avta.

Vi dreper altså våre rovdyr for å fø på en pelsdyroppdrettsnæring som skal legges ned. Hvor patetisk er ikke det. Og enda har jeg ikke sagt noe om dyrevelferd, miljø og klimaproblemene, eller kostnadene rundt dette. Jeg skulle gjerne ha møtt Anne under 4 øyne og spurt henne et par spørsmål.

Men siden det nå er kommunevalg snart, er vel dette såkalte ordføreropprøret, intet annet enn et panisk forsøk på å få med seg velgere til å stemme på dem for nye år.

Jeg ønsker Anne Ulvig lykke til med å fri til velgerne for en ordførertittel. Det er vel det dette handler om.