Krever at statsministeren tar grep i rovviltpolitikken:

Smertegrensa er nådd

Ta grep: En rekke organisasjoner knyttet til norsk landbruk, skogsnæring og innenfor jakt, ber statsminister Erna Solberg (H) ta grep rundt rovviltpolitikken, som de mener har slått helt feil ut over hele landet.  Foto: Bendiksby, Terje

Meninger

Etter en ny sommer med store tap av beitedyr til rovdyr fortviler bønder og lokalbefolkning i de rovdyrutsatte områdene. 169 ordførere har i felles opprop gitt klart uttrykk for at rovviltforvaltninga må endres. Våre organisasjoner er enige og mener tiden er inne for å innse at forvaltninga av de store rovdyra i Norge er feilslått. Nå må statsministeren ta grep!

Stortinget har ved en rekke anledninger hatt rovviltpolitikken til behandling og gitt klare føringer for hvordan de store rovdyra skal forvaltes. De følges ikke opp av Regjeringen i praktisk forvaltning. Vi vil gå igjennom de 5 viktigste «pilarene» i norsk rovviltforvaltning, og belyse hvorfor vi mener forvaltninga er feilslått:

Den todelte målsettinga i rovviltforvaltninga er vedtatt av Stortinget flere ganger. Den innebærer at det skal sikres en bærekraftig forvaltning av rovdyra, samtidig som hensynet til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser ivaretas. De senere åra har vi sett en dreining i forvaltninga som i stadig større grad går i favør av de store rovdyra, på bekostning av hensynet til enkeltmennesker, næringsdrivende og bygdesamfunn. Flere av rovdyrbestandene er langt større i dag enn da hovedtrekkene i rovviltpolitikken ble utformet på 1990 og 2000- tallet. Balansen mellom rovdyr og andre hensyn er i dag forskjøvet langt utenfor det målbildet Stortinget har tegnet opp.

Siden begynnelsen på 2000- tallet har landet vært delt inn i rovviltprioriterte og beiteprioriterte områder. Dette skulle gjøre det lettere å nå bestandsmålene samtidig som det skulle skape forutsigbarhet for beitenæringene.

I dag ser vi i stedet at forvaltningssonene utvikles i retning av rovdyrreservat der rovviltet er totalfredet. Beskyttelsen av beitenæringene i de beiteprioriterte områdene legges det langt mindre vekt på. Utøvere i beiteprioriterte områder legger nå ned livsverket sitt som følge av rovdyrbelastninga. Dette understreker med all tydelighet at den geografisk differensierte forvaltningsmodellen ikke praktiseres slik Stortinget har forutsatt.

En sterkt medvirkende årsak til den skjerpede konflikten rundt rovviltforvaltninga er at den norske delen av ulvebestanden vokser kraftig og ligger langt over det vedtatte bestandsmålet. Den direkte årsaken til de store demonstrasjonene vinteren 2016/2017 var at regjeringa til tross for dette, trakk tilbake kvoten for lisensfelling av ulv som var vedtatt av rovviltnemndene. Det er avgjørende for troverdigheten og tilliten til rovviltforvaltninga at bestandsmålene som er vedtatt av Stortinget ikke blir overskredet.

Etter at Stortinget behandlet spørsmålet om felling av ulv våren 2017, er det nå et faglig og politisk skjønn som avgjør når terskelen for å tillate felling er nådd. Å henvise til manglende grunnlag i Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen for å avslå lisensjakt i ulvesonen er ikke lenger en holdbar begrunnelse!

I rovviltforliket fra 2011 ble det slått fast som mål at den regionale myndigheten i rovviltforvaltninga skulle styrkes. Allikevel ser vi at de regionalt oppnevnte rovviltnemndene i realiteten har et minimalt handlingsrom og en svært krevende arbeidssituasjon. Nemndene blir ofte overprøvd av departementet. Rovviltnemndenes mulighet til å påvirke rovviltbelastninga ut fra et regionalt ståsted er minimal.

Våre organisasjoner mener at målsettinga om å styrke den regionale myndigheten i rovviltforvaltninga ikke følges opp i praksis.

Det har i en årrekke blitt brukt betydelige ressurser over statsbudsjettet til konfliktdemping i forbindelse med rovdyrproblemene. Konfliktdemping var en av de viktigste målsettingene med rovviltforliket i 2011. Allikevel ser vi at konfliktnivået knyttet til rovdyrpolitikken er høyere enn noensinne. De store demonstrasjonene vinteren 2016/2017 var et tydelig signal om at det er stor motstand mot myndighetenes rovviltpolitikk i befolkninga. Konfliktnivået er ytterligere økt etter dette.

Det er begrenset hvor langt man kan nå med konfliktdempende tiltak når de underliggende problemene ikke blir løst. Bare en rovviltpolitikk som i større grad tar utfordringene til lokalbefolkning og næringsdrivende på alvor vil være reelt konfliktdempende i denne saken.

I høst skal regjeringa ta stilling til spørsmålet om lisensfelling av ulv kommende vinter. Rovviltnemndene har vedtatt felling av tre familiegrupper innenfor ulvesonen, og klagene på vedtaket ligger nå til behandling i Klima- og miljødepartementet. Dersom det ikke vedtas lisensfelling i ulvesonen til vinteren, vil det oppfattes av mange som en endelig bekreftelse på at ulvesonen skal være et ulvereservat. Dette vil vekke kraftige reaksjoner. Nye fakkeltog kan bli resultatet.

Våre organisasjoner mener det er nødvendig med en uavhengig gjennomgang for å se nærmere på hvordan den vedtatte politikken på rovviltområdet har blitt gjennomført i praktisk forvaltning, og i hvilken grad Stortingets vedtak og intensjoner blir fulgt opp. Vi ber om at det iverksettes en slik evaluering.

Som landets statsminister ber vi om at du nå tar grep, og sikrer at Stortingets vilje gjennomføres i praksis! Dette innebærer at hensynet til enkeltmennesker, næringsdrivende og lokalmiljø må vektlegges langt sterkere i forvaltninga av de store rovdyra enn det som gjøres i dag!