Fagdirektør om ambulansetjenesten i Trøndelag

Trygghet for liv og helse

Innspill

Styrket: Ambulansetjenesten er styrket både hva gjelder kompetanse og utrustning. Det ytes i dag avansert helsehjelp på skadested og på vei til sykehus, skriver blant annet fagdirektør Henrik Sandbu i Helse Midt-Norge RHF. 

Det er uheldig hvis bruk av statistikk og kvalitetsmål bidrar til en målforskyving fra formålet om å gi gode helsetjenester til å oppnå gode resultater i en måling.

Meninger

I akuttmedisinske situasjoner er kompetanse og tidsfaktoren viktig og avgjørende. Det er nødvendig med et forberedt system som er klart til innsats etter varsling.

Tid kan spares ved at pasient, pårørende eller vitner varsler 113 raskt, og før profesjonell hjelp når fram, vil AMK-personell kunne yte livsviktig veiledning for dem som har varslet. Viktig hjelp kan gis av publikum, akutthjelpere, omsorgstjeneste, legevakt, ambulanse eller luftambulanse. Kompetansen hos den som gir hjelp vil være avgjørende, og tid til sykehus være viktig.

Det er ikke etablert nasjonale krav til responstid for ambulansetjenesten, men Stortinget har vedtatt følgende veiledende responstider (fra henvendelse til AMK til ambulanse er framme på hendelsessted) for akuttoppdrag (hastegrad rød):

• I byer og tettsteder skal ambulansen (første ambulanse) være fremme på hendelsesstedet innen 12 minutter i 90 prosent av hendelsene.

• I grisgrendte strøk skal ambulansen være fremme på hendelsesstedet innen 25 minutter i 90 prosent av hendelsene.

Dette er anbefalinger, og er ikke etablerte som krav. Rapportering og måling av tidsbruken er landet over forbundet med metodeproblemer.

Det kan nevnes at Helsedirektoratet de siste dager har fjernet kvalitetsindikatoren fra «Helsenorge.no» med en anmerkning til at denne er under revisjon.

Indikatoren skiller mellom tettbygd (50 meter mellom husene) og grisgrendt strøk. Tettbygd strøk kan strekke seg over kommunegrenser. For å skille mellom oppdrag i tettbygd og grisgrendt strøk, må hendelsene merkes med koordinater. Dette er foreløpig ikke gjennomført. Dette gjør blant annet at der hvor deler av en kommune er tettbygd, vil hele kommunen bli definert som dette.

Indikatoren gir mening ved publisering på nasjonalt eller regionalt nivå, eller for «AMK-områder», men ikke for enkeltkommuner.

De anbefalte responstidene gjelder ankomst av vanlig bilambulanse med to personer fram til pasienten. I dag har AMK sentralene mange ressurser å spille på (f.eks. legevaktlege, luftambulanse, «first responders», annet helsepersonell i vakt, akuttbil med en paramedic).

Disse enhetenes «innsats» telles ikke. Det er kun ankomst av «transportambulansen» som måles.

Det viktigste i de fleste situasjoner er å få hjelp fram til pasienten for å starte behandling raskest mulig, og deretter sikre transporten inn til sykehus. Lokalisering av ambulansebiler og utrykningstid er bare en av komponentene i samlet responstid.

Tiden det tar er avhengig av at flere instanser samarbeider godt og responderer raskt og riktig.

Ambulansetjenestene i Helse Midt-Norge har løpende registrering av sin aktivitet. Dette innbefatter enhetens identitet, tidspunkter, tidsintervaller, kategorisert innhold, hastegrad, tiltak, samarbeidspartnere mv.

Denne registreringen er «ferskvare» og danner grunnlag for styring av virksomheten i foretakene. Dataene blir håndtert slik at konfidensialitet ivaretas.

Ambulansetjenesten er styrket både hva gjelder kompetanse og utrustning. Det ytes i dag avansert helsehjelp på skadested og på vei til sykehus. Både bruken av luftambulanse og ambulansebiler har økt. Noen steder har det vært vurdert hensiktsmessig å ta i bruk «hvite ambulanser» for å ivareta transportoppdrag med lavere hastegrad.

Helseforetakene har ansvar for å sikre en effektiv bruk av ressursene i de prehospitale tjenestene i tillegg til å ivareta beredskapen. Muligheten for rask responstid til kritisk syke vil svekkes gjennom at ambulanser bruke til oppdrag som haster mindre, eller kan løses på annen måte enn bruk av ambulansebil.

Det er derfor viktig å ha et tett samarbeid med kommunal legevakt og regionale ressurser.

Det er selvsagt ikke slik at alt er perfekt. Feil kan forekomme. Da er det viktig å registrere avvik og identifisere hva som kan forbedres. Generelt er de prehospitale tjenestene i Midt-Norge av høy kvalitet og vi er opptatt av å forbedre tjenesten i hverdagen og planlegge slik at det blir slik også i årene som kommer. Til hjelp for dette er det bl.a. utviklet et analyseverktøy som gjennom en teoretisk modell viser optimal lokalisering av ambulansestasjoner.

En slik modell gir ingen fasit, men er et hjelpemiddel for god planlegging.

Helse Midt-Norge er opptatt av å sette gode mål for kvalitet og ønsker åpenhet om disse. Ikke minst er det viktig for utvikling av ambulansetjenesten og den trygghet helsetjenesten skal gi befolkningen. Vi må selvfølgelig tåle debatt om vi innfrir forventningene til oss. Men det er uheldig hvis bruk av statistikk og kvalitetsmål bidrar til en målforskyving fra formålet om å gi gode helsetjenester til å oppnå gode resultater i en måling.

Vi risikerer da at vi ikke får de reelle problemstillingene opp for vårt forbedringsarbeid.

De prehospitale tjenestene er avgjørende for befolkningen ved behov for akutt helsehjelp. Det gjelder ikke minst i de delene av landet der det er lang avstand til våre sykehus. Hver dag står ansatte i ambulansetjenesten på og gjør en viktig jobb for oss alle – og som tjeneste er vi stolt over dette bidraget for å skape en fremragende helsetjeneste!