Samlet ordførerkorps stiller krav til responstid

Namdal regionråd vil ha samme krav til responstid i utkantene

TILSTEDE: Namdal regionråd er opptatt av samme responstid og tilstedeværelse av redningstjenester også i distriktet. Her fra en øvelse i Flatanger.fOTO BJØRN TORE NESS 

Meninger

Trønder-Avisa har gjennom en serie artikler belyst ambulansetjenestens responstid og avdekket at 40 av 48 kommuner i Trøndelag har ei gjennomsnittlig responstid som går ut over det som er anbefalt av Stortinget: 80 prosent av befolkninga skal nås innen 12 minutter i tettbygde strøk og 25 minutter i ikke tettbygde strøk.

Nærhet til utrykningstjenestene og kompetente mannskaper utgjør en vesentlig del av innbyggernes opplevde trygghet. Folk i utkantene har krav på å kunne oppleve den samme tryggheten som folk i byer og tettbygde strøk. Når utkantkommuner i Namdalen har dobbelt så lang responstid for ambulansen som det Stortinget anbefaler, og fire ganger så lang tid som responstida fastsatt for byer og tettbygde strøk, sier det seg selv at det ikke er et likeverdig tilbud.

Når Adresseavisen på lederplass torsdag 20. september tar til orde for at helseberedskap ikke måles med stoppeklokke, og at «framtidas løsninger kan ikke være at alle kommuner i landet har lokale ambulanser og politistyrker i beredskap 24 timer i døgnet», mener vi at dette bagatelliserer at kravene som Stortinget har satt for responstid, langt fra oppnås.

Kravene som Stortinget har satt, beskriver et nivå som ambulansetjenestene skal tilstrebe å etterleve. Det gjør de ikke, noe både Ingvild Kjerkol (i spørsmål til helseministeren), Marit Arnstad og fylkesordfører Tore O. Sandvik har påpekt etter at oversikten ble presentert i Trønder-Avisa.

Selvsagt kan ikke grisgrendte utkantstrøk ha samme tetthet av blålys-funksjoner som byer og tettsteder. Det innebærer at en må vurdere andre måter å organisere på. Dagens plassering av ambulanser må ikke bli redusert selv om det i noen tilfeller vil være nødvendig å etablere alternative tilbud. Utfordringene ved slike tilbud er å opprettholde tilfredsstillende kapasitet og kompetanse. I mange kommuner er det få oppdrag, ikke minst akuttoppdrag, noe som bidrar til at det ikke er lett å beholde kompetansen og få nye og kontinuerlige erfaringer.

Adresseavisens lederartikkel peker på noen slike alternative løsninger som både er innovative og akseptable. Vi forutsetter at kostnader knyttet til slike alternative løsninger også må være helseforetakenes ansvar.

Namdal regionråd vil imidlertid advare sterkt mot at kravene til utrykningstjenestenes responstid og tilstedeværelse blir satt lavere i utkanten enn i sentrum, slik lederartikkelen tar til orde for. Vi kan ikke akseptere at det er en kvalitativ forskjell på tilbudet i byer og tettsteder og det som gis i distriktene.

Vi tror i likhet med Adresseavisens lederskribent at det er hvor fort vi får kvalifisert hjelp, og ikke hvor lang tid ambulansen bruker, som er avgjørende mål på god beredskap. Dette gjelder også forventningene om hvor fort vi kan få helsehjelp generelt. Og det gjelder like mye folk som bor nært sykehuset som oss i periferien.

Vi må ta inn over oss at det er vesentlig vanskeligere å rekruttere kvalifisert personell i distriktene enn i sentrale strøk. Når ambulansen først kommer, har den også vesentlig lengre kjøretid inn til sykehuset samt at vegstandarden i distriktene som regel er vesentlig dårligere enn rundt byene med den belastning dette har både på pasienter, personell og kjøretøy.

Vi som bor i distriktet er vant til å finne løsninger. Vi vil at det skal bo folk i distriktet. Vi har samme rett til både trygghet og likeverdige tjenester som folk i sentrale strøk. Det koster bare litt mer.