Om den nye foreldrepermisjonen:

Alt for barnas beste

Innspill
Meninger

Å sette et barn til verden er noe av det fineste og viktigste i livet. Det er like fint og viktig enten en er far eller mor. Derfor bør ansvaret og rettighetene som følger med være likestilte.

I 50-tallets Norge gikk mor hjemme mens far var på jobb. Fortsatt lever mange moderne familier slik. I hvert fall i barnets første leveår. Norge har en av de rauseste velferdsordningene for nybakte foreldre. Likevel velger mange tradisjonelt når de tar ut foreldrepermisjon.

Statistikk viser at far vanligvis ikke tar ut mer permisjon enn det han minimum har krav på, selv om mange ønsker å ta ut mer. Mor, derimot, tar ut sin egen kvote, og ofte også familiens fellesperiode. Da fedrekvoten ble redusert for noen år siden, førte det til at fedre tok ut mindre permisjon. Vi vet at mange fedre føler seg presset, både på hjemmebane og av arbeidsgiver, til å ta ut så lite permisjon som mulig. Derfor ønsker vi å styrke fars rett til å knytte seg til barnet sitt.

I sommer ble den tredelte foreldrepermisjonen innført. Alle partiene på Stortinget, unntatt KrF, stemte for. På tross av det store flertallet bærer debatten preg av dem som tar til motmæle. Den nye foreldrepermisjonen slaktes i fredagens NA, og fylkesordfører Sandvik kaller den virkelighetsfjern.

En styrking av far og mors egne kvoter er viktig, både for barnet, foreldrene og et likestilt samfunn. Ved hundre prosent lønn får begge rett til nesten fire «egne» måneder sammen med familiens stolthet. I tillegg får familiene en fellesperiode på seksten uker som de kan fordele som de vil. Velger en permisjon med åtti prosent lønn får en enda bedre tid. Styrkingen foreldrenes egne kvoter gir både far og mor god tid til å bli kjent med barnet og knytte selvstendige bånd.

Et likestilt samfunn kommer ikke av seg selv. Norge har fortsatt et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Vi sliter med å få flere kvinner i de viktigste posisjonene der beslutningene tas. Dette er strukturer som i stor grad skapes hjemme. Mange av skjevhetene vi ser i samfunnet vårt er resultat av holdninger vi har med oss fra oppveksten. Dette kan og bør vi endre på, fordi alle barn skal ha like muligheter.

Den gode foreldrepermisjonen kan selvsagt bli enda bedre. I dag har far kun rett til å ta ut sin kvote av foreldrepermisjonen dersom mor har vært i jobb før fødselen. Det samme gjelder ikke motsatt vei. Alle partiene på Stortinget har fars selvstendige rett til lønnet foreldrepermisjon i sine partiprogram. Venstre vil derfor i de pågående regjeringsforhandlingene prioritere selvstendig uttaksrett for fedre.

Et velbrukt motargument mot tredelingen har vært at den umuliggjør å følge retningslinjene for amming. I dag anbefales fullamming i seks måneder. Den tredelte foreldrepermisjonen gir mor mulighet til å være hjemme i seks måneder med lønn enten familien velger hundre eller åtti prosent lønn. Dersom mor tar ut hele fellesperioden er hun hjemme enda lengre. I tillegg har mor mulighet til å ta ut ferie på fem uker.

Tre av fire slutter med fullamming før barnet er seks måneder. Selv om mange ammer lenger, er det mulig for de fleste å jobbe. Alle har rett på en time betalt ammefri om dagen. Mange arbeidsplasser gir mødre enda mer tid til ammingen.

Selv om ammefri er krevende på enkelte arbeidsplasser er arbeidsgiver pliktig til å legge til rette for at ammende mødre kan komme tilbake jobb. På dette området trenger arbeidslivet en bevisstgjøring. Får vi flere ammende kvinner i yrkeslivet vil det tvinge fram bedre løsninger.

Gjennom en styrket foreldrepermisjon med en tredeling vil begge foreldrene bedre kunne knytte seg til barnet. Det vil gjøre det lettere for familiene å dele på omsorgen for hus og heim, og det vil bidra til et mer likestilt samfunn. Det er verken virkelighetsfjernt eller uhørt.