Foretrekker Stortinget uklare regler?

Leserinnlegg

Snusk? Kan hende er det også helt på sin plass at partilederne får sjansen til å skamme seg litt over partikolleger, skriver Agnar Moe.  Foto: BJØRN TORE NESS

Meninger

For 16 år siden skrev jeg en artikkel om bla. 2 statsråder i Bondevik-regjeringa som ikke greide å tolke henholdsvis reglene for bruk av penger til representasjon og reiseregulativet. Statsminister Bondevik støttet dem i deres villfarelser og mente også at reglene var noe uklare.

Vi har hatt partigrupper i Stortinget som har nektet å legge fram regnskapet som viser disponeringen av tilskuddet til stortingsgruppene, og jeg hørte en gang at representanten Per Sandberg fortalte at av disse tilskuddene ble det bla. tegnet private helseforsikringer på alle tilknyttet Frp i Stortinget.

Når jeg nå trekker fram dette som skjedde for noen år siden, er det for å peke på at det er ikke noe nytt at mennesker i posisjoner, i Stortinget og i regjeringa, er griske etter penger og materielle goder og at de om mulig tolker regler litt spesielt – til egen fordel.

Reiseregninger innlevert for reiser som ikke er foretatt, er en forbrytelse. Det har jeg forstått at alle i Stortinget mener. Det som lite blir nevnt, er at denne forbrytelsen er nær beslektet med å mistolke og misbruke retningslinjer som gjelder for tilskudd og reiseregulativet når en faktisk er på reiser.

Jeg har oppfattet at Stortinget selv forutsetter at representantene hver for seg er ærlige og opptrer med stort ansvar i alle situasjoner, og at kontroller av representantenes reiseregninger vil ligge under den verdighet stortingsrepresentanter ønsker å omgi seg med. Men tar vi først inn over oss at stortingsrepresentanter har en moralsk standard på linje med alminnelige mennesker, så bør nok kontroller iverksettes «over enn lav sko.» Det kan nemlig se ut som de aller fleste i samfunnet – stortingsrepresentantene inkludert – misbruker regler og retningslinjer til egen fordel hvis det er liten risiko for å bli oppdaget.

Det er da tilstrekkelig med kompetanse i stortingsmiljøet for å få til klare regler, så når Stortinget hoder seg med et uklare regler og en praksis som gjør misbruk mulig, må det være lov å lure på om Stortinget ser seg best tjent med regler som åpner for misbruk som kan gi et skattefritt frynsegode uten risiko for konsekvenser.

Et annet tema som de siste årene, heldigvis, er trukket fram i lyset og fordømt, er når mannfolk i statusroller og med overdreven erobringstrang misbruker sin posisjon. Det er en mannsalder siden jeg hørte fortalt om en stortingsrepresentant at han pleide å si til venner når han var på reiser ute i partiapparatet: «Har jeg ikke kommet meg til sengs før klokka tolv, så går jeg og legger meg.» I dag ville en slik uttalelse være umulig å selge inn som en morsomhet i de samme miljøene. Verden går framover.

Det har heller ikke vært vanskelig å observere at det var ikke de som befinner seg lavt på rangstigen som var de mest krevende å møte for damene. Nei, det var helst de som befant seg i roller med høy status, makt og berømmelse, som «jaktet.» Stortingsmiljøet har ikke representert noe unntak.

Men enten det gjelder misbruk av posisjon i mellommenneskelige forhold, eller det gjelder misbruk av tillit i forhold av økonomisk karakter, mener jeg det blir en håpløs øvelse å bortvise en stortingsrepresentant valgt inn av folket for en funksjonstid på fire år. Hvem skulle vi velgere i tilfellet gi den tillit at de kunne stenge dørene for den vi hadde stemt inn?

Skal det gis anledning til å stenge dørene til Stortinget for representanter noen mener ikke holder mål, kan det nok dukke opp mange slags motiver. I stortingsmiljøet og i partiene er det mange som har farlige «spisse albuer». Det har vi sett ganske tydelig den siste tiden, og en kan ikke se bort ifra at det kunne bli aktuelt med nemndbehandlet «abort fra Stortinget» for representanter som skaper komplikasjoner.

Heldigvis sitter ikke kjeltringene tettere i stortingssalen enn at det vil fungere aldeles utmerket med å innkalle vararepresentanter når faste representanter er sykemeldt eller soner fengselsstraffer. Carl I. Hagen har den siste tiden sett veldig opplagt ut med tanke på at han kanskje må møte i Stortinget som vararepresentant for en kollega som har begått grove feil. Og det er bare fire år mellom hvert valgår.

Kanskje er det greit å ha mennesker med ulike holdninger nettopp i Stortinget. Da svekkes den forestillingen blant oss om at i sentrale roller på riksplanet befinner det seg mennesker med høyere moralske kvaliteter enn det vi andre gjerne er utrustet med.

Kan hende er det også helt på sin plass at partilederne og andre med overordnet ansvar noen ganger får sjansen til å skamme seg litt over partikolleger. Det vil nok skjerpe bevisstheten når de selv står overfor valget; rett eller galt/verdig eller uverdig. For det er vel ikke verre å stjele noen kroner på en reiseregning enn det er å fordømme og spre hat omkring seg fra Stortingets talerstol.