Når morsdagen stikker litt

Kraften i ordet mor

Illustrasjonsfoto 

Meninger

Jeg kan ikke unngå å se morsdagskaka som er forsøkt gjemt innerst i kjøleskapet. Jeg fniser for meg selv og er fornøyd med at valget har falt på romkake. Med en barnslig sitring i kroppen gleder jeg meg til søndag. Kalde barneføtter under dyna og en klissete smokk-suss på kinnet. Jeg må smile, men samtidig kjenner jeg klumpen i halsen, for morsdagen er for de fleste en dag fylt av glede, men også savn.

Jeg blir nostalgisk og tenker på min bestemor, mammas mamma. Det går opp for meg at mamma savnet nok sin egen mamma på morsdagene, samtidig som hun gledet seg sammen med oss barna.

Noen har en mamma i himmelen, ikke alle er en mamma selv om de kanskje ønsker det, og det finnes også englemammaer der ute som ikke lenger har et barn å holde i armene sine. Alle har et forhold til ordet mamma. Om du har to mødre, en svigermor (fra helvete?) eller om den du kaller mamma ikke er den som fødte deg, så er det mye kraft i ordet mamma.

Mamma var kanskje den som hentet deg den gangen du som 16-åring lå full i snøen utenfor Snåsa samfunnshus. Eller kanskje var hun den som aldri gikk glipp av en eneste fotballkamp, håndballkamp eller skirenn. Det var hun som sto klar med varm saft og trøstende ord etter at du hadde kjørt skiene inn i skolissene like før mål. Kanskje mamma ikke var til stede, men en skygge i oppveksten din. Eller så var mamma rett og slett pappa.

For meg er Mamma kvinnen som en gang bar meg så nært sitt hjerte, og som jeg nå bærer i mitt. Hun glemmer meg litt mer for hver morsdag som går, denne gangen tror jeg ikke hun lenger engang husker mitt navn. Jeg klemmer henne og sier «det e jo tausa di, mamma», og overraskende svarer hun «Ja, det e du ja, Marte». Så er hun borte igjen.

Jeg velger å tro at sjelen hennes vet, kjenner og husker alt. Morsdagskakene og kortene, de hjemmelagde kunstverkene og lukten av nytraktet kaffe og romkake kjøpt på butikk i siste liten av en svett pappa.

I fjor på denne dagen fikk jeg livets første kunstverk fra min sønn. Kjøleskapsmateriale. Maling med noen håndavtrykk som jeg mistenker en viss far har arrangert.

Med keitete pappabokstaver sto det skrevet «Kjære mamma, vi elsker deg….»

Jeg lar tårene trille i glede for min nye rolle som mamma, i hyllest til alle verdens beste mødre og til alle som savner noen i dag. Gratulerer med morsdagen!