Nei til vindkraft

Ny energipolitikk er nødvendig

Motstander: Hallgeir Frøseth Opdal i partiet Rødt sier nei til naturødeleggende vindkraft.  Foto: Gunnar Sætra

Meninger

Beslutninga til om å rasere tre nye naturområder i Trøndelag kommer i rekken av andre naturødeleggende prosjekter som nå peprer fylket vår – snart kan man ikke stå på et fjell mellom Vikna og Smøla uten å se vindturbiner i horisonten. Dette er dypt tragisk, både fordi det ødelegger verdifull inngrepsfri natur og fordi det finnes fullgode alternativer helt uten naturødeleggelse.

I høst fikk jeg oppleve den såkalte vindparken på Roan. Dette er alt annet enn en park. Kilometervis med veier, utsprengte fjellknauser og tonnevis med oppgravd myr. Områdene som gjøres om til vindindustrianlegg er ødelagt for all framtid – for villsauen, havørna, reindrifta, hubroen og for det stille friluftslivet. Trøndelag er på toppen hva angår nedbygging av inngrepsfri natur – nå skal også Stokkfjellet, Sørmarksfjellet og Frøya ødelegges.

Det argumenteres for at vi trenger denne kraften. Vindkraft skal redde klimaet og sikre verdens fattige tilgang på energi. Jeg var nylig i Mosambik og diskuterte mye energipolitikk med folk der. 80 prosent mangler tilgang på elektrisitet samtidig som mulighetene for fornybar energiproduksjon er store. De blir mildt sagt overrasket når jeg referer til vindkraftapologetene i Norge.

Løsningen for de fattige her er ikke storstilte vindparker, verken i Norge eller andre steder. Mosambik har allerede stor energiproduksjon i store vannkraftverk, men dette eksporteres imidlertid i hovedsak til utlandet, samtidig som landsbyer i nærheten av kraftkablene ikke har tilgang på strøm.

Løsningen ligger i desentraliserte energiløsninger som for eksempel solenergi. Her er mulighetene er store og mengden energi dette kan gi er mange ganger større enn landbasert vindkraft. Det er problemer knyttet til produksjon av solceller og batteri, men den teknologiske utviklingen går framover i rekordfart. Om alle landsbyene i Mosambik installerte solcellepaneler på tak slik at de ble selvforsynt med energi lokalt.

Levekårene ville bedres betraktelig og de kunne erstattet de klimafiendtlige parafinlampene og ladet sine telefoner. Etter hvert kunne de også bli mindre avhengig av ved og trekull til matlaging. Dette er ingen ny ide, solrevolusjonen er allerede i gang, utfordringen er at det dyre investeringer. Norge kunne bidratt mer her framfor å subsidiere naturødeleggelser i et land som allerede har stor tilgang på kraft.

Man trenger heller ikke å se så langt som til Afrika for å finne løsningene. I min egen hjemkommune Overhalla har man sagt nei til vindkraft i naturområder og heller satset stort på energieffektivisering, solenergi med mer. Både den nye skolen og barnehagen er pionerbygg på landsbasis innenfor dette. Her har resten av Trøndelag mye å lære.

Hadde man i stedet for å subsidiere ny strømproduksjon heller innført en belønningsordning for energieffektivisering i bygg og industri ville man fått mye mer energi frigjort for hver krone. Oppgradering av allerede eksisterende kraftverk er også et tiltak man så absolutt bør satse mer på. Energien man får som følge av dette bør brukes til elektrifisering lokalt i transport og industri, snarere enn å eksportere mer til utlandet gjennom dyre strømkabler. En slik energipolitikk vil ikke bare spare våre dyrebare naturområder, men vil også skape flere arbeidsplasser lokalt.

Rødt er det partiet som hele veien konsekvent har sagt nei til utbygging av naturødeleggende vindkraft og nei til bygging av flere utenlandskabler. Vi støtter helt og fullt kravet om en ny folkeavstemning på Frøya, i Flatanger og i andre kommuner som trues av naturødeleggende vindkraft.

Når jeg kommer på fylkestinget til høsten vil jeg jobbe for en tverrpolitisk enighet for at vi trenger en ny energipolitikk. Nei til mer naturødeleggende vindkraft for eksport og ja til satsing på energieffektivisering og småskala lokal energiproduksjon – i Trøndelag og resten av verden!