Om skatt

Lakseskatt, NA og politiske dimensjoner

Vil bremse: Partier på venstresida i norsk politikk er skeptiske til at en presser fram for mange nye konsesjoner, skriver Runbjørg B. Hansen. 

Meninger

Etter initiativ fra Salsbruket Arbeiderforening, i møte den 8. februar 1911, ble dagens Namdalsavisa startet. Primus motor var Wilhelm Flotvik. Lenge het avisa Namdal Arbeiderblad.

I lederartikkel onsdag 27. mars kan vi lese hvilket standpunkt redaktør har til den aktuelle problemstillinga om den såkalte «lakse-skatten». Her ironiseres det over standpunkter som Arbeiderpartiet har, og at det er grunn til å ha håp «i hengende snøre».

Det er med forundring, samt ganske stor grad av skuffelse, at jeg konstaterer at avisa på lederplass så ensidig støtter høyresida i norsk politikk. Nå har både Venstre og Høyre hatt landsmøter, hvor de unisont har gått imot grunnrente og arealavgift i oppdrettsnæringa. Det spesielle er jo at det er partiet Venstre som opprinnelig har gått inn for dette og bedt om en utredning. Vel og merke før de kom inn i regjering. De konkluderer før utredninga er ferdig.

I likhet med NA lovprises nå Havbruksfondet fra disse partier. Det ble opprettet i 2016. Målet med fondet er å stimulere kommuner til å legge til rette for havbruksnæringa. Få snakker om at dette er en ENGANGSAVGIFT. Arealavgift og grunnrente vil derimot gi kontinuerlige inntekter, som vil komme kystkommuner til gode nå og i framtida. Videre er det jo en klar parallell her, med tanke på å ta i bruk fellesskapets naturressurser på land og hav, jf. den skattlegging av petroleumsnæringa vi har hatt i flerfoldige år.

At mange kystkommuner er så positive til Havbruksfondet, kan være en frykt for ikke å få noe.

Partier på venstresida i norsk politikk er skeptiske til at en presser fram for mange nye konsesjoner. Dette er hovedsakelig av miljøhensyn. Ikke minst at det åpnes opp for å ha mer fisk i merdene. Og mange har manglende tillit så lenge man ikke har løst lus- og rømningsproblematikken på tilfredsstillende måte ennå.