Svar til NAs leder 2. april:

NAmsosbanen

Kritisk til NA: At NA og flere med, ønsker denne jernbanetraseen formelt nedlagt, er et helt greit syn. At det kan finnes andre som mener noe annet; er det også et greit syn NA – eller skal vi hovere litt over hvor dumme det går an å bli? skriver Håvard Vannebo.  Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

Har Namdalsavisa (NA) vært på kurs hos president Trump for å lære om Fake News? Det synes som det er praktiseringen av denne lærdommen NA benytter i sin leder, 2. april under tittelen «Togbane på et sidespor».


 

At NA og flere med, ønsker denne jernbanetraseen formelt nedlagt, er et helt greit syn. At det kan finnes andre som mener noe annet; er det også et greit syn NA – eller skal vi hovere litt over hvor dumme det går an å bli?

Ja, la meg også få gjøre det (så får vi se om det kommer på trykk):

At NA bruker Bane Nor som orakel for mulighetene for framtidig næringsutvikling i Namdalen, er det overraskende eller er det forventet?

Hvis vegen fra Vikna til Gartland skal opprustes for å tilfredsstille transportbehovet til oppdrettsbedriftene, mener da NA at det er vegeieren eller oppdrettsbedriftene, som har desidert mest bruk for denne vegen, som skal bekoste denne opprustingen?

Hvis Namsosbanen skal opprustes for å tilfredsstille transportbehovet til bedrifter som skal drive mineralutvinning i indre Namdal, mener da NA at det er jernbane-eieren, Staten, eller bedriftene selv, som har desidert mest bruk for denne jernbanen, som skal bekoste opprustingen?

NA mener at arealet nå må tas i bruk på annen måte; altså en formell nedleggelse.

Hvis ikke kommunene eller andre overtar vedlikeholdsansvaret for 590 meter med bruer, stort sett fagverksbruer i stål, antar jeg at heller ikke Bane Nor ønsker å ha dette ansvaret etter en nedleggelse. Det betyr vel at alle bruene fjernes, blant dem både Meosen bru og jernbanebrua over Namsen? Det verdenskjente og flotte tiltaket «Toget» på Øysletta må på land og dresin-trafikken må opphøre. Hvorfor skriver dere ikke det i NA? Er ikke dette «bruk på annen måte», eller hva mener NA er «bruk på annen måte»?

Alle andre nedlagte jernbanetraseer i Norge er solgt av Staten under ett – ingen er hittil solgt stykkevis og delt. Hvilken sikkerhet mener NA det er for at Namsosbanen skal bli behandlet annerledes, altså slik at alle interessenter kan forsyne seg med sin del? Hvem blir kjøper av hele denne traseen hvis Staten får et samlet bud på hele skitten (etter NAs oppfatning?)

NA er, overraskende nok, enig i at det blir aktørene for gruvedrift i indre Namdal som selv skal velge transportmåte, altså skal ikke Bane Nor bestemme dette allikevel?

NA ser gjerne at mineralene havner i Mosjøen. Det blir ganske dyrt, både for Staten og aktørene. Anta at det skal skipes ut med mer enn 1 mill. tonn årlig (det er neppe langt fra sannheten hvis dette skal bli lønnsomt). Da må Nordlandsbanen opprustes med 2–3 lange krysningsspor først, hvert til en kostnad på 100 mill. NA mener kanskje at det er bedriftene selv som skal koste denne opprustinga på Nordlandsbanen? I tillegg må det lages et like kostbart sidespor i industriområdet Holandsvika nord for Mosjøen, det mineralene ev. skal skipes ut. Det må nødvendigvis aktørene selv bekoste. Har Bane Nor fortalt dere alt dette, NA?

Tunnel til Kongsmoen. Det er ingen offentlig eier her og aktørene må ta alle kostnadene med denne tunnelen selv. Hva det vil koste må gudene vite – kanskje med litt hjelp av NA?

Dessuten er seilingsdybden i Follafjorden bare 8 meter, som begrenser skipsstørrelsene til ca. 12.000 tonn. Det er altfor lite til en kostnadseffektiv sjøfrakt over noe avstand med såpass store mengder. Isforhold lar vi ligge i denne omgang. Husk NA: Aktørene velger selv det rimeligste frakt-alternativ fordi fraktkostnadene kan bli avgjørende for om utvinningen blir lønnsom eller ikke.

NA skriver at det skal fraktes avfall. Hvor har dere dette fra og hva er dette avfallet, NA? Det absolutt største fraktbehovet er aplitt. Der blir det ikke noe avfall. 0 i avfall! Aplittforekomsten er 4000 meter lang og 70 meter bred (antakelig mer enn 6 millioner billass) og den ligger oppe i dagen. Det er ikke nødvendig å sprenge vekk noe annet for å få tak i det meste, og om noe annet fjell må sprenges vekk, så har det akkurat samme kvalitet som det vi får fra andre steinbrudd rundt omkring i Namdalen.

Overskuddsmasse fra annen gruveindustri har vi allerede deponi for, både i Jåma og i Skorovas. Hvilken begrunnelse har NA for at overskuddsmasse, av NA kalt avfall, skal påkostes transport ut til kysten?

Mener kanskje NA at aplitt-prosjektene døde for noen år siden?

At NA ikke har peiling på at det er flere prosjekter i gang med mål å utvinne aplitt fra den desidert største mineralforekomsten vi har i Namdalen, er det overraskende eller er det forventet?

Bil til Namsos da? 1 mill. tonn i året? Det betyr at det vil passere en trailer i rundkjøringa på Ranemsletta, fra eller til Namsskogan, hvert 8. minutt, hele døgnet, hele året. Er det en slik transportutvikling NA mener er så framtidsrettet? Dessuten vil biltransport være omtrent 3 ganger så kostbart som togtransport på en (av Staten) opprustet jernbane. Jeg har spurt Cargo Net, NA. Hvem har dere spurt?

NA skriver at banestrekningen vil bli valgt bort for en rimeligere løsning. Kan NA beskrive den transportløsningen som blir rimeligere enn å bruke en opprustet Namsosbanen; rimeligere for aktørene.

Jeg skal hjelpe NA litt her; det er mulig at en opprusting av Nordlandsbanen blir ett par hundre millioner rimeligere enn opprusting av traseen til Namsos – for Staten. Ikke for aktørene fordi selve fraktavstanden og stigningen medfører at fraktkostnadene til Holandsvika blir høyere enn til Namsos – og med vesentlig høyere CO₂-utslipp, men det argumentet lar vi ligge fordi det gjør all biltransport så uendelig mye dårligere som alternativ.

NA med flere mener at utredning ikke er nødvendig. Er det overraskende eller forventet?

Det som, etter min mening, bør utredes er:

1. Hvilke mengder med mineraler etc. er potensialet i indre Namdal

2. Er det andre fraktmuligheter på en opprustet Namsosbanen

3. Er det realistisk at mineraler fra indre Namdal kan fraktes på jernbane

4. Hvilken transportmåte er rimeligst for aktørene (nødvendigvis ikke for Staten)

5. Blir summen av nødvendige påkostninger på Nordlandsbanen + kostnadene med nedlegging av Namsosbanen større eller mindre enn kostnadene ved en full opprusting av Namsosbanen

6. Hvilken transportmåte er best for miljø og for klima

7. Hvordan stiller Staten seg til et stykkevis- og delt salg av traseen etter ev. nedleggelse

8. Hvordan kan Namdalen ta sin del av den politiske målsettingen «Mer gods fra vei til bane og sjø»

9. Må overskuddsmasse fraktes ut til kysten

10. Hvordan kan NA bli litt mer grundig på lederplass

Det var dette da, med at aktørene vil selv velge den rimeligste og beste transportmåte? Hvilke valgmuligheter er vi villige til å gi dem, selv om vi må vente noen år?

Til slutt NA: Dere skriver at utskiping over Namsos vil ha store miljømessige konsekvenser. Kan NA begrunne dette? Er det derfor NA peker på Kongsmoen og på Mosjøen?