Motvind i rike Trøndelag!

Meninger


Diverse energiselskap har fått konsesjoner til vindturbinanlegg på Fosen, Vikna, Nærøy, Hitra, Frøya, Snillfjord, - og mer kommer. Naturvernforbundet hadde motforestillinger mot de fleste anlegg. Naturverdiene applauderer ikke de enorme anleggene, og både sørsamer, miljøvernere og lokalbefolkning er mot anleggene – når de får tenkt seg om. Etter konsesjonsrunde kommer en prosjekteringsrunde, og i sistnevnte har nå kommunestyrene i både Frøya og Snillfjord sagt NEI! Det er god grunn til å takke både aksjonister og politikere for å evne å stå opp mot vinden og makta.

I Flatanger står partene steilt mot hverandre, og ansvarlige Trønder-Avisa maner demonstrantene til å beherske seg. De burde heller rette oppfordringen til utbyggerne som truer kommunene med milliarderstatninger – en kjent mafiametode. Energiselskapet TrønderEnergi setter nå sin lit til Fylkesmannen i Trøndelag og rettsapparatet. Det er heller ikke uvanlig at de høye herrer kan ordne opp på bakrommene. Fylkesmannen i Trøndelag har vært ut i media og informert om at de skal ta saken raskt. Den godeste Frank Jensen er jo høyremann på sin hals og ikke ukjent med å overkjøre lokaldemokrati. Kapitalen ser fortjeneste i anleggene når strømmen kan føres til tyske markeder med god betalingsevne. Derfor er også tysk kapital på veg inn i prosjektene. Slikt smaker ikke.

Bærekraftig Utvikling (BU) er et yndet begrep i den politiske sfære. Mange snakker positivt om temaet i festtaler, men uten å forbinde det med Brundtlandsrapporten «Vår felles framtid». Rapporten ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1987 og var konkret om framtidig energibruk. Planperioden utløper i 2020! Rapporten hevder at energibruk er en grunnleggende faktor for utvikling i alle samfunn. Det ble utarbeidd mange scenarier for global energibruk i perioden. Gjennom rapportens behandling i FN ble det vedtatt et lavenergiscenarie. Grunnlaget for valget var konsekvensvurderinger samt ønske om å utjevne forskjellene mellom rike og fattige land.

Planen sier at verdens totale effektnivå skal holdes på 11,2 TW, og at de fattige land skulle kunne doble sin energibruk samtidig som de rike land skulle halvere sin. Målet skulle oppnås innen 2020, altså om 1 år! Men så er det dette med ord og handling da. Statsminister Erna Solberg sier at å sette mål er enkelt, men å oppfylle målene er verre. Jens Stoltenberg sier at når målene ikke nås så er det bare å forlenge tidsfristen. Det er politisk tenking på høyt nivå. Men ikke høyere enn at skoleelever verden over krever handling. Greta Thunberg - den 16 årige skoleeleven – har satt seg ned foran den svenske Riksdagen og vil ikke gå tilbake til skolen før hun ser konkrete resultat av et politikerkorps som har vært handlingslammet i 30 år.

Her er energiutviklingen i Norge fram til 2005. Den har nok fortsatt å øke etter 2005 også.

Energiutviklingen i Norge for 1980-2005 (enhet PetaJoule)


1980

2005

Prosentvis endring

Fornybar

300

410

140

Ikke fornybar

450

1100

250

Totalt

750

1510

200

Brundtlands rike hjemland har altså en utvikling stikk imot Brundtlandrapporten. Norge har dobla energibruken. Det internasjonale energibyrået IEA etterlyser hvert år mer energieffektivisering og energisparing. 2 gode eksempler: 1) tomatdyrking ved Mære landbruksskole gir produksjonsøkning på 20-30 % med 70 % reduksjon av energibruk. 2) bruk av LED lys hvor 90 % av energibruken går til belysning og lite til varme. Dessuten: Mange eksisterende elkraftanlegg kan effektiviseres.

Tabellen viser også at den mengde fornybar energi som produseres i Norge er tilstrekkelig til å ivareta FN målet som er vedtatt – nemlig 375 PetaJoule.

Hvis vedtaket i FN ikke etterleves så er det også lite håp for Parisavtalen. Sistnevnte skal gjelde fra 2020, samme år som BU perioden utløper. Parisavtalen oppfordrer alle nasjoner til å skjerpe arbeidet for utslippsreduksjoner før 2020. Og fossilbasert råstoff må fases ut, - raskt krever Greta Thunberg fra ungdomsgenerasjonen. Norge har nok fornybar energi allerede.