Nord universitet må beholde sin campus i Namdalen!

REAGERER: Det kom ingen løfter om at statsråden vil sikre fortsatt eksistens for samtlige campus i Nord Universitet da Iselin Nybø møtte nordtrønderne, nå protesterer Namdal regionråd mot Nord-forslaget.  Foto: .

Meninger

Sist uke ble rektor for Nord universitets innstilling til framtidig campusstruktur lagt fram. Selv om det har vært knyttet spenning til innstillingen, var denne verre enn fryktet. Følelsen da vi leste nyheten var som å få et hardt slag i magen. I innstillingen ser en for seg kun to fullverdige universitetscampuser, lokalisert i Bodø og Levanger. Steinkjer blir redusert til studiested. Campus i Namsos, med sine studier innen sykepleie, vernepleie, farmasi, og paramedisin, blir omtrent tilintetgjort.

Dersom styret følger rektors innstilling, slås føttene unna viktige utdanningstilbud som det er et skrikende behov for i samfunnet, både i kommuner og helseforetak. Det godt etablerte partnerskapet mellom universitetet og Namdalskommunene settes på prøve. Som jeg ser det, burde Namdalen med sine ressurser og sitt utviklingspotensial være en høyst interessant samarbeidspartner for Nord, som har satsingsområder innenfor blå og grønn sektor, helse, oppvekst og velferd, innovasjon og entreprenørskap. Innstillingens forslag til studiestedsstruktur står i sterk kontrast til det en kunne lese i Namdalsavisa 1. Oktober 2015, da fusjonen mellom tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland var et faktum. Da uttalte tidligere styreleder for HiNT: «Jeg er overbevist om at et nytt universitet vil opprettholde og styrke sykepleierutdanningen i Namsos». Videre står det «Min motivasjon og styrets motivasjon er at vi med dette fusjonsvedtaket skal styrke utdanningstilbudet i Nord-Trøndelag». Jeg forventer derfor at styret når de behandler rektors innstilling, følger opp tidligere intensjoner, og opprettholder campus i Namsos.


Overprøver ikke universitetsstyret

Det kom ingen løfter om at statsråden vil sikre fortsatt eksistens for samtlige campus i Nord Universitet da Nybø møtte nordtrønderne fredag.


Dersom styret mot formodning skulle gå for rektors innstilling, er min påstand at hele fusjonen mellom de to høgskolene og universitetet i Nordland ble et gedigent mageplask som til de grader svekker muligheten for kompetansebygging og rekruttering i Trøndelag og Nordland. Om dette skulle bli situasjonen, forventer jeg at statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, griper inn og omgjør vedtaket, og gir de tidligere høgskolene bedre økonomiske rammer og tid nok til å omstille seg til universitet. Det nye universitetet må også gis gode nok økonomiske rammer for å kunne få gjort omstilling på en god måte. Og en kan jo spørre seg, med dagens teknologi, er det virkelig bare geografisk kontorsted for de ansatte som bestemmer publiseringsgraden og kvaliteten på undervisning og forskning? Slik jeg skjønner det, er det de samme ansatte ved foreslåtte nedlagte campus som skal publisere mer, bare på et annet sted. En kan forstå at det gjør hverdagen enklere å ha alle ansatte i samme hus. Men dersom dette medfører at en kanskje mister dyktige ansatte, og raserer studietilbudet i store deler av Nordland og Trøndelag, så både sløser vi med dyrebar kompetanse, og hindrer muligheten for å øke kompetansen som offentlig sektor og næringsliv trenger. Dette kan ikke statsråden for forskning og høyere utdanning bare sitte og se på.

En god grunn til at statsråden må gripe inn dersom styret går for rektors innstilling, er at konsekvensene av en slik drastisk endring innenfor høgere utdanning ikke vil være i samsvar med de målsettinger som er nedfelt i Nasjonal kompetansepolitisk strategi. Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021 er signert blant annet av statsminister, fem statsråder, sametinget og partene i arbeidslivet. Strategien har som mål å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet. I strategien står det følgende: «Regjeringen har, i samarbeid med partnere i arbeidslivet, ansvar for å utvikle kompetansepolitikk og sikre en helhet som bidrar til at den enkelte og virksomhetene får dekket sitt kompetansebehov. I strategien presiseres det også følgende: «Tilgangen på arbeidskraft varierer mellom regioner, sektorer og næringer. Uten tilgang på relevant og kompetent arbeidskraft og med begrenset mobilitet blant arbeidstakerne, vil muligheten til en god utvikling i alle deler av landet reduseres». I strategien sies det også «Avstand til utdanningsinstitusjoner gjør tilgang på nye kandidater krevende»

Gjennom forskning er det kjent at mange etablerer seg i nærheten av sitt studiested. Dette er også tilfelle for Namdalen, der en stor andel av de ansatte i helsesektoren i kommuner og ved sykehuset Namsos har tatt sin utdanning ved Nord sin campus i Namsos. Mange har tatt studier etter at de er vel etablert. Med ektefelle i jobb og med barn i skolealder er det vanskeligere å ta valget om å flytte for at en i familien skal studere. Det er også krevende både økonomisk og av praktiske årsaker, å måtte reise fra familie i lange perioder for å få sin utdanning. Som strategien slår fast, vil det sannsynligvis bli mye vanskeligere å rekruttere rett kompetanse innenfor helsesektoren, dersom studier som i dag er i Namsos blir flyttet til Levanger og Bodø.

I den nasjonale kompetansestrategien kan en lese: «I enkelte faser av livet vil det være avgjørende å tilegne seg ny kompetanse, omstille seg eller får nye læringsmuligheter».. «De aller fleste vil skifte jobb flere ganger i løpet av livet og mange vil ha behov for etter- og videreutdanning og gode læringsvilkår for å kunne stå i jobb og møte nye krav i arbeidslivet». Tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag i mange år vært i partnerskap med kommuner, helseforetak og rehabilitering for å gi relevante etterutdanningstilbud. Universitetet har også gjennom nær kontakt med næringslivet kunnet skreddersy løsninger for etter- og videreutdanning. Dersom Nord sin campus i Namsos skulle bli nedlagt, vil det ha store konsekvenser for rekruttering og muligheten for etter- og videreutdanning i Namdalen.

Nasjonal kompetansestrategi slår fast følgende: «Det er et mål å styrke samarbeidet mellom klynger og øvrig næringsliv, og fagskoler, universiteter og høyskoler for utvikling av gode etter- og videreutdanningstilbud og gjensidig læring» For å kunne nå dette målet, må det være nærhet mellom utdanningstilbydere og næringsliv. I Namdalen har en over lang tid samarbeidet godt mellom høgskole/universitet, kommuner, helseforetak og andre aktuelle aktører. Etablerte partnerskap har ført til gode studietilbud og gode etter- og videreutdanningstilbud i regionen både for offentlig og privat sektor. Trøndelag fylkeskommune fremhever også betydningen av gode partnerskap, der også universitetene er partnere. Her har Nord universitet en styrke med sin desentraliserte struktur og etablerte partnerskap rundt de ulike campusene.

Universiteter skal selvfølgelig jobbe for en best mulig kvalitet på sine utdanninger og forskningsarbeid. En må likevel ikke glemme sitt samfunnsoppdrag, og samspillet med andre for til enhver tid å kunne tilby utdanninger samfunnet etterspør. Alt dette tilsier at en eventuell nedleggelse av campus Namsos vil ha store konsekvenser for omlandet. Det er derfor svært betenkelig at en i prosessen fram mot rektors innstilling ikke har foretatt noen risiko- og sårbarhetsanalyse, eller noen konsekvensutredning. Uten slike vurderinger, vil det etter mitt syn ikke være forsvarlig å legge ned campus i Namsos.

Jeg håper at styret for Nord universitet ser dette. Hvis ikke, så forventer vi at statsråden for forskning og høyere utdanning, med flere i regjeringsapparatet, griper inn. Rimelig nærhet til utdanning, etter og videreutdanning, og videreutvikling av godt etablerte partnerskap er avgjørende for om store deler av Nordland og Trøndelag gis forutsetninger for å nå det overordnede målet i nasjonal kompetansestrategi. Jeg oppfordrer derfor de som har undertegnet denne nasjonale strategien, både statsminister Solberg, statsråder, og partene i arbeidslivet til å stille seg spørsmål om vi er på rett vei til målet, eller om de foreslåtte strukturendringene vil ta oss på ville veier. Hvis dere er i tvil - spør oss som bor her. Vi er ikke det minste i tvil om svaret.