For å øke status på yrkesfag trenger vi flere fagligledere med fagbrev

Linn Flataunet  Foto: Privat

Meninger

Fagarbeidere rundt om i hele landet sitter på enorme kunnskaper og egenskaper etter endt utdanningsløp. Det å gå to år på videregående skole og 2 år i lære, gir ungdom kunnskap igjennom praksis. Kanskje er det skolelei ungdom som ikke orker tanken på å gå 3 år med studiespesialisering etter ungdomsskolen, og bare har lyst til å komme seg ut i arbeidslivet så fort som mulig. Eller bare de som har lyst til å velge yrkesfag.

Når vi i Fagforbundet er ute på lærlingepatruljer så møter vi de framtidige fagarbeiderne. Og de har det ofte bra, og har valgt yrkesfag fordi det er det de vil jobbe med. Dessverre møter vi også de som ikke har det så bra, lærlinger som får dårlig oppfølging av kompetansemål og læreplan, de vet ikke hva som forventes til fagprøven. Og veiledningssamtaler har de sjeldent!

For å sikre lærlingens opplæring er det derfor viktig med en godt kvalifisert faglig leder. En faglig leder som brenner for sitt yrke, som er villig til å lære bort faget sitt og er kjent med hva lærlingene skal igjennom i læreplanen.

I opplæringslovens §4-3 står det at en lærebedrift skal ha en eller flere faglig kvalifiserte personer som har ansvaret for opplæringa. En kvalifisert veileder skal naturligvis kjenne godt til læreplanene, målene og oppgavene lærlingene skal gjennom i læretiden.

Det er derfor oppsiktsvekkende at yrkesopplæringsnemnda og fylkeskommunene i dag godkjenner lærebedrifter hvor det blir utnevnt veiledere uten fagbrev.

Hvem er egentlig bedre kvalifisert til å ta denne opplæring av lærlinger enn fagarbeideren, som allerede har vært igjennom den samme læreplanen med de samme kompetansemålene i sin egen utdanning?

Jeg stiller meg spørsmålet på hvorfor en sykepleier skal være faglig veileder for helsefagarbeiderlærlingen, eller barnehagelæreren for barne- og ungdomsarbeiderlærlingen. De har forskjellig utdanning, mål og læreplan.

Ifølge Statisk sentralbyrå vil vi mangle nesten 90 000 fagarbeidere i 2035 hvis dagens utvikling fortsetter. Et større problem kan være at personer med høyere utdanning i mindre grad kan erstatte mangelen på personer med videregående yrkesfag.

Vi møter lærlinger som ønsker høyere utdanning etter endt læretid, dette ofte de lærlingene som har en faglig leder som har høyskoleutdanning selv. Ett annet argument for høyere utdanning er at man får bedre status på arbeidsplassen med høyere utdanning. Er det ikke nå på tide med å gi de som velger yrkesfag mere status i dagens samfunn? Da må vi begynne med å gi de tillitten til å ta ansvar for lærlingene på sin arbeidsplass med at de får lov til å være faglig ledere for lærlingene. Dette bidrar til at vi kvalitets sikrer læretiden og gir fagarbeiderne den statusen de fortjener! Mitt ønske for framtiden er at lærlingene skal få de arbeidsvilkårene og oppfølging de har krav på. Lærlingene må ikke glemmes!