Nord – en villet sentralisering?

Meninger

9. oktober 2016 kommenterte daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Trønder-Avisa at det var en gledens dag da Høgskolen i Nord-Trøndelag ble fusjonert med Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland, og at det nye navnet skulle bli Nord universitet. I forbindelse med fusjonen var det mange som var skeptiske til at ledelsen ved Nord universitet skulle ende opp i Bodø. «I disse nye sammenslåtte institusjonene, må det være en god balanse. Vi må kunne gå tilbake om ti år og oppleve den samme tilstedeværelsen,» sa Isaksen i 2016.

Så går vi litt fram i tid. Nåværende rektor Hanne Solheim Hansen skrev en kronikk i Adressa 30. april at hun har stor forståelse at både ansatte og lokalsamfunn reagerer, og at Nord universitet må følge opp de ansatte i den videre prosessen. Solheim Hansen sier også at «universitetet kan kun ta ansvar for det de har ansvar for.»

Dette er en egoistisk tankegang som kun handler om universitetet, og ikke samfunnsansvaret til universitetet har til sykehuset Namsos og Namdalen for øvrig, og ikke minst hvilket ansvar de har i forbindelse med fusjonen av de ulike institusjonene vi i dag kaller Nord universitet. Solheim Hansen henviser til rapporten som er skrevet og at dette handler om å se inn i fremtiden, sentralisere for å spare penger og styrke økonomien. Hun sier også at «det har vært store endringer i kravene til kvalitet i forskning og undervisning de siste fem-seksårene, og mange av disse er vedtatt av Stortinget med bredt flertall.»

Her er det noe som skurrer. Kravene kom altså for 5–6 år siden. Fusjonen skjedde 1. januar 2016, for 3,5 år siden, og da var det ingenting som tilsa at det skulle bli en annen struktur på Nord universitet. Daværende kunnskapsminister sa dette selv til Trønder-Avisa i 2016: «Men det er ingenting i fusjonen som sier at det blir færre av dem,» (altså antall campus).


I kronikken til Solheim Hansen skryter hun av at Nord universitet sitt regionale ansvar først og fremst møtes gjennom å sikre et sterkt universitet. Hun sier videre at: «For å være en regional utviklingsaktør må vi sikre sterke og levedyktige fagmiljøer.» Da spør jeg: Hvordan klarer du det, Solheim Hansen? Ved å oppløse studiesteder, fjerne fagmiljøene i lokalsamfunnet som i en symbiose er avhengig av hverandre, som sykehuset Namsos og sykepleieutdanningen? Hun innrømmer også at «Behovet for kandidater til disse yrkene er særlig stort i den regionen universitetet er til stede i.»

Ja, akkurat, men dette er altså ikke behovet i Namsos og Namdalen? Hvordan tenker du nå å opprettholde miljøet rundt Sykehuset Namsos?

Allerede i 2015 ble det klart at NOKUT (som fører tilsyn og kvalitetssikrer norske utdanninger og institusjoner) opprettet tilsynssak mot kommende Nord universitet. Er det slik at universitetet ikke har klart å øke kvaliteten med utgangspunkt i å beholde alle campuser som forespeilet? Hvem er det da som ikke har klart å gjøre jobben sin? Burde ikke ledelsen ved Nord universitet klart å heve standarden på denne tiden? Det kan se ut som dette er en villet sentralisering. Det er brukt tid på å planlegge nedskjæringene, men ikke forbedringene.

29. april skrev rektor Hanne Solheim Hansen under overskriften «Nord universitet for fremtiden.» Da spør jeg: Hvem sin framtid er det snakk om? Det er i alle fall ikke en framtid for Namdalen, men det har jeg vel allerede skjønt, at samfunnsansvar og makroøkonomisk tenking, ikke er hennes sterke side. Solheim Hansen uttaler at «Vurderingene er derfor at vi må endre driften slik at vi årlig kan omfordele ca. 100 millioner kroner fra infrastruktur til forskning og utdanning.» Samtidig har dere bygd et nytt bygg for utdanningsløpene i Steinkjer for en halv milliard som dere nå ikke får bruk for.

Dette vitner om at ledelsen med rektor i spissen ikke evner å planlegge drift, strukturere økonomi og møte kravene som stilles fra NOKUT. Det viser at hun ikke har forståelse for samfunnsansvaret Nord universitet har for et lokalsamfunn.

I deres eget kvalitetssystem står det svart på hvitt: «Samhandling mellom fagmiljø og samfunns- og arbeidsliv skal bidra til å øke kvalitet og relevans i utdanningene.» Tar dere bort ordet samhandling, fagmiljø og samfunns- og arbeidsliv, tror jeg det blir ensomt å jobbe på Nord universitet. Det vil bli ekstremt vanskelig å hindre inflasjon i tilliten dere har hatt i lokalbefolkningen der dere er representert.

Tenk at ledelsen med rektor i spissen på kun 3,5 år har tenkt å rasere distriktene for en bautastein Nord universitet har vært i lokalsamfunnet, til tross for hva intensjonen var og det regjeringen via Torbjørn Røe Isaksen sa i 2016. Det er mye som tyder på at dette er en planlagt og villet sentralisering. Hanne Solheim Hansen bør ta hatten sin og gå, for med henne blir ikke tilliten større til Nord universitet og prosessen de har startet