Raseringen av Nord universitet sett fra sidelinjen

OM NORD: Steinar Johansen.  Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger


1. Konsekvensen av nedleggelsesbudskapet er den første prøven på om et samlet Trøndelag er til gavn for norddelen av det nye fylket.

Når de store konsekvensene av rektors forslag om nedleggelser (eller «flytting av studieplasser» - det høres så mye bedre ut) siger inn hos fylkespolitikerne, tvinges fylkesadministrasjon og folkevalgte til å klargjøre hva de egentlig vil med de nordligste delene av dette lange fylket. Svarene de kommer med vil ha konsekvenser langt ut over denne konkrete saken. Så langt noterer vi at fylkesordfører Tore O. Sandvik var både raskt ute og forbilledlig klar i sin tale: Rektors innstilling er uakseptabel. Vi skal fortsette å kjempe for campus i Namsos, og regionen skal videreutvikles som den viktige bidragsyteren den er.

2. Noen har snakket sammen, og de har ikke snakket med Nesna, Namsos, Steinkjer eller Verdal.

Ettersom det er helt åpenbart at de miljøene som er nevnt ovenfor ikke har blitt tatt med på råd, framstår dette som en planlegging på Bodø og Levanger sine premisser. Historisk sett vet alle Namdalinger at det har vært smått om støtte til Sykehuset Namsos fra Levanger opp gjennom årene. I den sammenhengen er det viktig å merke seg at nestleder i styret for Nord universitet, Bjørg Tørresdal, var raskt ute med å understreke at det var Namsos som studiested – ikke campus – hun ønsket at rektor skulle utrede videre. Noe som også ble understreket av styrets leder Vigdis Moe Skarstein.

Som alle vet er utfallet av enhver samtale avhengig av hvem som deltar, og hvilke holdninger disse menneskene har. Derfor er det viktig å vite hvem som står for hva, og her har pressen en stor samfunnsoppgave: Folk flest er hele tiden avhengige av informasjon om hva som skjer på nivåer der vi vanlig dødelige ikke har tilgang.

3. Det å varsle dommedag, for så å justere svart til grått, er en kjent taktikk for å nå sine egentlige mål.

Taktikken har vært brukt med hell i blant annet vasskraftutbyggingen. Man legger fram planer om inngrep langt verre enn de man egentlig har som mål (som om de sistnevnte ikke var hårreisende nok). Når protestene så kommer, viser man forhandlingsvilje – freder et vann her og en bekk der – og ender opp med å få gjennomført «bare» den utbyggingen man egentlig hadde som mål. Etterpå puster de fleste kritikerne lettet ut. Ja, tapet føles nærmest som en halv seier.

Eller: «Vi skjønner frustrasjonen, og ser at sykepleierutdanningen i Namsos må opprettholdes, men Campus forbeholdes Bodø og Levanger». Hvilket selvsagt gir A og B lag innad i universitetet. Det skal ikke store fantasien til for å skjønne hvordan slike vedtak vil påvirke rekrutteringen av personell, og dermed også den framtidige kompetanseutviklingen (og i forlengelse av dette; selve eksistensen) ved studiestedene.


4. «Det har vært store endringer i kravene til kvalitet i forskning og undervisning de siste fem-seks årene, og mange av disse er vedtatt av Stortinget med bredt flertall» direkte sitat Hanne Solheim Hansen, Rektor Nord universitet torsdag 2. mai 2019

- Rektor vil legge ned lærerutdanningen på Nesna og utvide i Bodø på tross av at Nesna (hvis jeg ikke er feilinformert) leverer bedre resultater enn Bodø.

- Nord universitet ble opprettet så sent som i 2016 (snakker vi da ikke om ca. tre år tilbake?). Det fører for langt å sitere de mål og strategier som ble lagt fram for å få høyskolene på Nesna, Namsos og Steinkjer med på laget, men jeg kan forsikre at de var lysår fra rektors begrunnelser for å legge ned de tre studiestedene. Mange føler at dette grenser opp mot svindel, og det må være betimelig å reise spørsmålet om offentlige aktører kan løpe fra ansvaret på denne måten.


5. «Jeg var mildt sagt sjokkert. Det gjør meg forferdet at man kan legge fram et forslag som er frakoblet alle målsettinger vi har for utvikling av regionen» sitat Kultur og Likestillingsminister Trine Skei Grande.

- Ingvild Kjerkol (helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet) tar debatten om Campus Namsos opp til utdannings- og helseministeren i Stortinget, og sier: «Vi gir dem ikke fred før Namsos er sikret».

- Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) har skrevet et brev til styret med klar beskjed om at dette universitetet må henge sammen med den regionen man er i.

- Trygve Slagsvold Vedum og Marit Arnstad (SP) tar opp truslene mot sørlige deler av Helgeland og norddelen av Trøndelag (sykehus og utdanning) i Stortinget.

Over hele regionen ser vi denne foruroligende kombinasjonen av angrep på sykehus og undervisningsinstitusjoner. Og igjen kommer følelsen av at beslutningspersonene har geografiske forankringer.

Det nye Trøndelag har forandret kartet. Det er ikke lenger bare Namdalen som er nord-delen av fylket. Nå er Steinkjer, Verran, Osen og Roan langt på vei i samme båt. I tillegg har norddelen av Trøndelag klare fellesinteresser med sørdelen av Helgeland.

Spørsmålet blir da: Bør det nye kartet få konsekvenser for hvordan vi må møte framtida?


Når vi ser det massive angrepet som regionen står overfor, er det egentlig bare en måte du og jeg kan bidra til å opprettholde helse- og utdanningstilbudet på:

Det er kommune- og fylkestingsvalg allerede 9. september. Vi må gå mann av huse for å velge de partiene som gir klare løfter om å opprettholde tilbudene, og det hjelper ikke med et positivt lokallag om fylkespolitikerne er negative. Vi får de politikerne vi velger, og for oss må det være viktigst å sikre universitetet og sykehuset. Det er for sent å snyte seg når nesen er borte.