Vi lurer på hvor mye lidelse som skal til før det er “alvorlig lovbrudd”?

Innlegg fra Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag 9. april 2019, “Hjelpeplikten – gjelder det Mattilsynet?” Svar fra Mattilsynet 3. mai 2019, “Dyrebeskyttelsen gir et feilaktig bilde”  Elisabeth Schei-Berg. seniorrådgiver, veterinær. Mattilsynet, region midt
Meninger


Mattilsynet skriver i sitt svar at deres årsrapport for 2018 (Mattilsynets arbeid med dyrevelferd. Årsrapport for 2018) viser et annet bilde enn hva vi skriver i vårt innlegg. Alle tall i innlegget vårt er imidlertid hentet fra samme rapport. Rapporten viser en differanse på 4809 (12666-7857) bekymringsmeldinger som det ikke er ført tilsyn i. Når MT på bakgrunn av rapporten skriver at man er streng i virkemiddelbruk, samtidig som man tegner en tidslinje i rapporten (s.13) som viser at det kan ta 10 år før alle virkemidler er effektuert, så har vi ulike syn på hva som er streng virkemiddelbruk. Det står i svaret fra Mattilsynet at “Det er vanskelig for flest å vurdere hvor grensene for alvorlige lovbrudd går. Mange av bekymringene Mattilsynet mottar er derfor om dyrehold der dyrene har det fint”. Vi lurer på hvor mye lidelse som skal til før det er “alvorlig lovbrudd”? Hvor mye lidelse skal et dyr utsettes for før det blir ansett som alvorlig nok? Eller må det være et stort antall dyr før dere reagerer? I årsrapporten (side 13) står det ”Hvis Mattilsynet har fattet vedtak om manglende fôring, tilsyn og stell mer enn 3-4 ganger over et par år uten å oppnå varig effekt på dyrevelferden, må det lages en plan for å få til en varig bedring eller avvikle dyreholdet “. Dette innebærer at om et dyr har fått manglende fôring over et par år med Mattilsynets vitende, så skal man begynne med en plan? Etter først to år med manglende fòring? Hvorfor dyr må lide i årevis før det skjer noe har vi fortsatt ikke fått svar på. Rapporten viser at Mattilsynet bruker alt for lang tid før alle virkemidler er tatt i bruk. Ingen dyr skal måtte lide i årevis før de får hjelp. Skjer dette, bryter man hjelpeplikten! Samtidig som dette skrives har det falt dom i en rettsak på Fosen Tingrett, der en bonde i perioden 2011-2017 har hatt en kalvedødeliget på opptil 44% opp mot 5% som er vanlig. Dyreholder er tiltalt i en sak for drift i en tidsperiode der han er fradømt retten til å ha dyr. Hvordan man kan før tilsyn hos noen som er fradømt retten til å ha med dyr å gjøre forstår vi heller ikke, Mattilsynet har vært på inspeksjoner gjentatte ganger i disse årene i denne saken. I mars kunne vi lese om en annen sak hvor man har holdt på med tilsyn siden 2013. Kyrne vasser i dritt, allikevel får den ene i samdrifta fortsette. Siden 2013? Om man har samdrift og èn part ikke vet at dyrene lever under slike forholdt er det grunnlag nok til avvikle hele dyreholdet. Dette er et hån mot dyrevelferden. Så vi beklager, men er ikke enige med dere om at vi gir et feilaktig bilde. Vi undres på hvor mange andre steder man vet at dyrene sulter og har manglende stell? Vi lurer fortsatt på hjelpeplikten – gjelder den ikke Mattilsynet?