Avdelingsoverleger ved Sykehuset Namsos engasjerer seg i Nord-debatten:

Kanskje er det på tide å reetablere sykepleiehøyskolen i Namsos? Så får vi heller leve med at astrologistudiet legges til Levanger.

Knut Erik Moen Aune, avdelingsoverlege ortopedisk avdeling, Peter Heidt, avdelingsoverlege anestesi og intensivavdeling, Stephan Schüler, avdelingsoverlege nevrologisk avdeling, Tom-Arve Julsrud, avdelingsleder/avdelingsoverlege øre, nese hals avdeling, Anita Wojciechowski Blixt, avdelingsoverlege øyeavdelingen, Randi Sudbø Brandzæg, klinikkleder medisinsk klinikk og Svein Ruud, avdelingsoverlege kirurgisk avdeling. Sila Heibert-Vandre, overlege-radiolog, avdeling for billeddiagnostikk var ikke tilstede da bildet ble tatt.   Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

To professorer, den ene HNTs egen forskningssjef, tar i Nord-debatten til orde for at universitetene ikke skal styres av folkevalgte politikere.



Hovedbudskapet er at akademia er viktigere enn at sykehus og kommuner får dekket sine behov når det gjelder ansatte med viktige profesjonsutdanninger. Distriktene må tydeligvis lide for at autonome store campi skal kunne utvikle seg slik akademia ønsker. Nord i Namsos må derfor vike når Campus Levanger skal utdanne framtidas forskere.

For oss som hver dag, året rundt, arbeider tett sammen med dyktige sykepleiere i Helse Nord-Trøndelag, er det overraskende at HNTs forskningssjef uttaler seg slik at vi ikke kjenner igjen det vi mener er viktig for å dekke framtidas behov for sykepleiere.

I tillegg er det overraskende at professorene oppfattes å mene at folkevalgte, ikke nødvendigvis skal ha innflytelse på universitetene, annet enn som bevilgende myndigheter.

I debattinnlegget om Nord universitet etterlates et inntrykk i strukturdebatten av at distriktspolitikk og samfunnets behov for høyt utdannet personell, er sekundært til det å utdanne forskere, eller drive med forskning.

En nedleggelse eller flytting av viktige utdanninger fra Namsos til Levanger vil virke de-rekrutterende hva viktige arbeidstagere til både sykehus og kommune angår, og dette bør bekymre mer enn at Nord universitetets behov må dekkes.

For oss er det påfallende at HNTs forskningssjef ikke stiller spørsmål om hvilken framtidig struktur som er best for studentene, de som ønsker å videreutdanne seg, for innbyggerne, pasienter og pårørende.

Begge våre sykehus rekrutterer to av tre sykepleiere fra Campus Levanger og Campus Namsos.

Hvorfor er det slik?

Mest sannsynlig fordi studentene under sin utdanning i tillegg til praksis, tar helgevakter, ekstravakter, har sommerjobb og etablerer seg i Namsos og Levanger i løpet at studietiden. Vil virkelig HNTs forskningssjef risikere at rekrutteringsgrunnlaget i Namsos forsvinner med nedleggelse av sykepleieutdanningen her?

Vi leser at professorene omtaler viktige helseutdanninger som sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter og fysioterapeuter som «korte profesjonsutdanninger».

Forhåpentligvis ønsker de ikke å desavuere yrkene som trengs i tusentall i årene som kommer, men vi aner at akademia og autonome universitet først og fremst skal påvirke studentene i treårige utdanningsløp til å gå videre med mastergrad og forskning.

Det å velge en yrkeskarriere som sykepleier og jobbe klinisk, er ikke feil.

Vi som selv arbeider mesteparten i klinikken, vet at vi er helt avhengig av begge deler – både de med treårig profesjonsstudier – og de som velger å kombinere videreutdanning, praktisk arbeid og forskning. Den største gruppen som ikke velger å gå videre, gjør hver eneste dag nødvendige og viktige oppgaver til pasientenes beste.

Denne gruppen spiller en helt avgjørende rolle i sykehustilbudet sammen med leger og andre yrkesgrupper.

Gjennom allsidig praksis og arbeid sammen med andre helsearbeidere, vil vi hevde at sykepleierne får en livslang utdanning gjennom aktivt virke som universitetene ikke kan erstatte.

Kanskje er det på tide å reetablere sykepleiehøyskolen i Namsos?

Så får vi heller leve med at astrologistudiet legges til Levanger.