Verdiskapning?

Natur for livet i Namdalen

Meninger

Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet av arter og naturtyper gir oss tilgang på alt fra mat og medisiner til byggematerialer og gode opplevelser. Mange norske næringer er avhengige av naturens ressurser, og da særlig reindriftsnæringen. På nord-Fosen og Namdalen blir denne næringen nå oppdelt i mange beiteområder. Det gjør det vanskelig å drive økonomisk virksomhet på grunn av de vedtatte utbyggingsplaner med å bygge vindkraftverk med veier og kraftgater.

Arter som står i fare for å bli utryddet, blir kategorisert som truet. I Norge regnes i dag 2355 arter som truet. Dette utgjør 11,3 prosent av de ca. 21.000 artene som er vurdert.

Arealinngrep og arealbruk er den viktigste negative påvirkningen for natur i Norge, og på klimaendringene. Derfor er det ekstra viktig at kommunene utøver sin rolle som arealforvalter på en god måte, som arealforvalter etter plan- og bygningsloven.

For Flatanger kommune gjelder dette i dag Sørmarkfjellet og Innvordfjellet. Trønderenergi har startet raseringen av Sørmarkvjellet med byggingen av vei i urørt natur. Er dette verdiskapning?

Verdiskapning slik ordet brukes i dag, kan bare bety «verdiproduksjon» slik økonomer alltid har tenkt om verdi. Verdiskapning er å tilegne seg en økonomisk gevinst ved å utnytte andre, i dette tilfelle naturen. I Flatanger tilegner kommunen seg økonomisk gevinst ved av å forringe beitemuligheten for reindriftsnæringen, samt det biologiske naturmangfoldet.

Noen av dem som har tilført Flatanger verdiskapning er: Toralf Sandø med sin porselensflyndre, Julie Dahle Aagaard med sin sang og i særdeleshet «Ørnemannen» Ole Martin Dahle med sin virksomhet. Den har hatt store ringvirkninger av reiseliv i Flatanger, som til Zanzibar Inn, lokalbutikken og havfiske i Einvika.

Trønderenergi har startet byggingen av Sørmarkfjellet midt i rugesesongen for fuglen med å felle trær med bolig for små og store fugler. På grunn av tidsfrist at anlegget skal stå ferdig i 2021, for å oppnå de grønne fordelene. Trønderenergi har påskyndet starten med to måneder.

Trønderenergi er eid av 24 kommuner i Trøndelag. Disse 24 kommunene bestemmer gjennom sitt styre hvor vindkraftverkene skal bygges. Vindkraftkommuner nyter ikke godt av de samme lokale godene som vannkraftkommuner får. De sitter igjen med eiendomsskatt på vindkraftverkene, noe økonomisk aktivitet i anleggsperioden og i beste fall noen årsverk i driftsperioden.

Vannkraften har såkalt grunnrente, altså en ekstra skatt på 35,7 prosent, i tillegg til vanlig selskapsskatt på 22 prosent. Den betaler også en natur- ressursskatt som tilfaller kommuner og fylkeskommuner, vindkraft ingen av delene.

Det er svært uvanlig at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir konsesjon til vindkraftutbygging dersom vertskommunen sier nei til prosjektet.

Den tiltakende folkelige mobiliseringen mot vindkraftanlegg på land kan tyde på at verdien av urørt natur, friluftsliv og folks naturopplevelser i mange tilfeller ikke vektes tungt nok av NVE.

Hvorfor skal norsk natur ødelegges av tusenvis planlagte, ulønnsomme og subsidierte vindturbiner og store vindindustrianlegg, når klimagevinsten er helt usynlig? Uansett hvor mye norsk vindkraft vi eksporterer til EU, blir reduksjonen av europeiske klimagassutslipp i beste fall mikroskopiske.

Dersom vi i tillegg skulle eksportere 30-50 TWh av vår vannkraft (som Statnett mener), måtte vi kompensere for denne eksporten ved å importere nesten like mye fossil energi fra EU.

Norge kan sitte igjen med tusenvis av ubrukelige vindmøller og et kabelnett det ikke vil være mulig å tjene penger på. Vi kan se for oss historiske feilinvesteringer på minst 200- 300 milliarder – det flerdobbelte av Mongstad-fadesen.

Utbygging av fornybar energi som går på bekostning av naturen er dermed et «ekte dilemma», som biologiprofessor Dag Hessen kaller det. Derfor er det viktig med en utbygging i Norge som i størst mulig grad tar hensyn til naturmangfold, som gjør tilpasninger så langt det er mulig.

En viktig målsetting er at den samlede belastninga av norsk vindkraftproduksjon ikke går utover bestandene av havørn og andre sårbare fuglearter.

NVE understreker at det er svært usikkert hvor mye ny vindkraft vi vil få i Norge. Prosjekter som bygges etter 2021 i Norge vil ikke ha rett til elsertifikater, og må være lønnsomme basert på kraftprisen alene.

På grunn av vedtak i Flatanger kommune om bygging av vindkraftverk for ca. 10 år siden har det nå skapt splid i kommunen, når Sørmarkfjellet vindkraftverk ble oppstartet, og ikke uten grunn. Bedre ble det ikke når det ble foreslått å bygge en ny vei gjennom et naturreservat mellom Jøssund og Osen.

Et naturreservat representerer den strengeste formen for områdevern i Norge. Det er ikke tillatt å foreta seg noe som kan forringe verneverdiene. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel.

Når en ser på det som skjer i Flatanger og på Frøya i disse dager blir det viktig for oss som er opptatt av naturmangfoldet og velge inn de riktige folkene ved høstens kommende valg. De skal representere styret i Trønderenergi slik at vi for fremtiden får representanter som sikrer oss inngrepsfrie naturområder i Trøndelag.