Tiltak for et tryggere forbrukslånsmarked

Meninger


15.mai gikk fristen ut for bankene til å tilfredsstille de nye kravene til utlånspraksis for forbrukslån, kredittkort inkludert. Endringene gir større trygghet for forbrukerne og sørger for at utlån skjer i mer kontrollerte former.

Forbrukslån utgjør fremdeles en liten andel av husholdningenes samlede gjeld, i overkant av 3 prosent, men veksten i forbrukslån har over flere år vært dobbelt så høy som den generelle gjeldsveksten. Renteutgiftene på forbrukslån utgjør hele 14 prosent av husholdningenes samlede renteutgifter, og det er en bekymringsfull økning i mislighold og tap på forbrukslån. For mange sliter med for høy gjeld og betalingsproblemer. Derfor har regjeringen innført en rekke tiltak for å redusere gjeldsveksten og stilt strengere krav til utlån, tilbakebetaling og markedsføring av forbrukslån.

Mange av tiltakene har vært enkle, men vi ser de har hatt god effekt. Blant annet har vi stilt krav om at det du skylder skal fremgå av kortregningen. Et annet enkelt, men virkningsfullt tiltak, har vært at bankene må sende regning på hele beløpet som er til forfall. Dette gjør at det er forbrukeren selv som må ta et aktivt valg dersom han eller hun ikke ønsker å betale hele regningen, slik at rentene begynner å løpe. Tidligere har mange ikke betalt hele regningen, siden beløpet på fakturaen automatisk ble satt til 200 kroner.

Kravene som nå stilles til betjeningsevne, størrelsen på lånet og betaling av avdrag burde være unødvendig å forskriftsfeste, da de først og fremst skal sørge for at lån med skyhøy rente ikke blir gitt til personer som ikke har mulighet til å betjene det. Situasjonen i forbrukslånsmarkedet og manglende etterlevelse av retningslinjene fra Finanstilsynet, har dessverre gjort det helt nødvendig for regjeringen å stramme til skruen ovenfor forbrukslånsbankene.

Kravene som stilles er blant annet at dersom kunden ikke har råd til helt ordinære utgifter som husleie, mat og transport ved en renteøkning på fem prosentpoeng, skal banken ikke gi forbrukslån. Videre skal man ikke få forbrukslån dersom samlet gjeld overstiger fem ganger årsinntekt og det skal stilles krav til månedlig nedbetaling av lånet. Maksimal avdragstid på et forbrukslån skal være fem år.

Regjeringen har også innført tiltak mot aggressiv markedsføring av forbrukslån. Det er blant forbudt å fremheve hvor lett tilgjengelig lånet er, hvor raskt man kan få svar eller hvor lett det er å søke og få innvilget lån som en del av markedsføringen.

Gjeldsregisteret som kommer nå vil gi bankene oversikt over gjelden til de som søker om lån, slik at det blir vanskeligere å få innvilget mange mindre lån som til sammen gjør at man ikke klarer å betjene gjelden sin.

Til sammen vil disse tiltakene gjøre markedet for forbrukslån mer kontrollert og tryggere for forbrukere som har behov for større fleksibilitet og trenger et lån. Samtidig vil regjeringen følge nøye med på utviklingen i forbrukslånsmarkedet, og vi vil stramme inn ytterligere dersom det skulle vise seg å være behov for det. Blant tiltak det kan være aktuelt å vurdere nærmere, er forbud mot å aktivt tilby kunder høyere lån enn det de opprinnelig søkte om.