Nei til flere vindkraftverk i Namdalen

OVERSIKT: Området innenfor grønn stek er der NVE mener det er godt egnet for vindkraftverk. 

Meninger

Det er et økende sinne i Trøndelag mot bygging av vindkraftverk i våre fjell. Stadig fler ser hvor omfattende disse ubotelige naturinngrepene er. NVE (Norges Vassdrags- og energivesen) har nå pekt ut 11 kommuner i Namdalen som ”spesielt godt egnet” for fler vindkraftverk.

Det er et paradoks at myndighetene sier at tiden for store vannkraftutbygginger er forbi samtidig som de nå åpner for omfattende utbygging av  vindkraftverk der inngrepene er vel så store, om ikke større enn ved bygging av vannkraftverk.

Dette skal vi kjempe imot! Vi har mange gode, tunge argumenter i verktøykassa.

Heldigvis er vi ute i god tid denne gangen. Vi skal bruke alle demokratiske virkemidler for å få Namdalen erklært uegnet for bygging av vindkraftverk!

Kjerneområde for sør-samisk reindrift

Over år har reindrifta mistet arealer ”bit-for-bit” til vannkraftutbygging, forstyrrelser fra veibygging, hyttebygging og andre inngrep i naturen. Det har toppet seg de siste åra med stor vindkraftutbygging på Fosenhalvøya og i Flatanger. Både i anleggsfasen og driftsfasen vil et vindkraftverk ha stor negativ innvirkning på reindrifta. Reinsdyra trenger store områder for å finne nok mat og nå har samene ikke mer arealer å miste.

Sør-samene er en minoritet i minoriteten og en truet urbefolkningsgruppe som Norge har forpliktet seg til å ta vare på ved å signere ILO-konvensjon nr 169. Det skulle da også bare mangle at vi ikke gjør det mulig for våre egen urbefolkning å leve videre med sin kultur i landet vårt!

Det sør-samiske språket står på Unescos liste for spesielt truete minoritetsspråk. Siden reindrifta er uløselig knyttet til sør-samisk språk, kultur og samfunnsliv må storsamfunnet legge til rette for at sør-samene fortsatt kan drifte med rein. Det er på tide at vi lytter til reindriftsnæringa og sier nei til mer nedbygging av det arealet de er avhengige av.

Namdalen har vært brukt til reindrift i uminnelige tider og vi har derfor mange samiske kulturminner i hele området. De er dårlig kartlagt, men fredet dersom de er anlagt før 1917. Det er derfor lovbrudd å bygge vindkraftverk i området før disse kulturminnene er kartlagt, noe vi tror kan ende med at hele området erklæres som et kulturmiljø der helheten tilsier at ethvert større inngrep  er ulovlig.

Uberørt natur

Jakt, fiske og friluftsliv i villmarksnatur er en viktig del av livet til mange namdalinger og tilreisende turister. I Norge er det nå bare 12 % av arealet som kan kalles urørt/lite berørt natur.

Vi skylder de kommende generasjoner at noe urørt/lite berørt natur blir bevart.

Våre flotte fjell slår verken Jotunheimen eller Lofoten i høydemetre, men har en særegen kvalitet med at den går fra kyst til fjell.

Bygging av vindkraftverk krever et fundament på størrelse med en halv fotballbane til hver vindturbin og milevis med 5 meter brede, asfalterte veier der man må sprenge mye i fjell for å få så rette veier at de lange vindturbinene kan fraktes inn i fjellet. Det vil bli store veiskjæringer og myrene må steinsettes. Grøfting vil medføre at  regn- og smeltevann finner nye veier og dermed endres naturen mer enn noen kan forutse.  Store fjellområder vil med dette omgjøres til industriområder.

Rødlista dyr og fugler

Namdalsk natur huser mange rødlista dyre- og fuglearter så som jerv, gaupe, brunbjørn, fjellrev og oter samt hubro, fiskeørn, dobbeltbekkasin, fjellrype, lirype, jaktfalk og brushane. Felles for disse dyreartene er at jo flere inngrep som gjøres i naturen, jo flere arter forsvinner. Også her har Norge forpliktet seg til å legge til rette for å bevare disse artene, de har heller ikke areal å miste!

Verna vassdrag og naturreservat

Almdalen og Ekorndalen er naturreservat mens Salvassdraget og Høylandsvassdraget er verna vassdrag. Dette har NVE elegant oversett i sin rapport. Likeså nevner de ikke at Namsen inkludert Høylandsvassdraget er nasjonalt laksevassdrag. Mye av nedbøren i Namdalen ender Namsen før den renner ut i Namsenfjorden som er en nasjonal laksefjord.  

Slam, oljesøl og annen forurensing kan forurense alle vassdrag i Namdalen dersom fjellområdene blir industrialisert med vindkraftverk.

Klimakrisa

Klimakrisa er global, det er vårt ansvar å bidra der vi kan. Krisa er så akutt at det må settes inn strakstiltak for å redusere utslippene våre av CO2. Likevel mener vi vindkraftverk på land ikke er veien å gå fordi miljøgevinsten ikke oppveier den uopprettelige skaden dette vil påføre namdalsk natur.

Statkraft her nylig dokumentert at Norge ikke her behov for mer strøm i overskuelig framtid med de konsesjonene for vindkraftverk som allerede er gitt. Det er landa sør for oss som trenger mer grønn energi for bl a å slutte med sine kullkraftverk. Kan vi ikke da tenke at vi kan bruke pengene, om så noe av (det skitne) oljefondet,  til utbygging av vindkraftverk til havs nærmere der strømmen skal brukes?  Et 70 x 70 km stort område med vindturbiner på Ekofisk vil produsere like mye strøm som all norsk vannkraft produserer i dag. Her er teknologien like godt utviklet som landbasert vindkraft, alt er klart for å begynne i morgen!

Vi kan også satse på oppgradering av eksisterende vannkraftverk og overføringsledninger for strøm. Det må settes av mer midler til støtte til etterisolering av hus, både private boliger og offentlige bygg. Ære være Overhalla kommunene som nå skal kle en hel vegg på kommunehuset med solcelleanlegg!

I Tyskland er energiverkene pålagt å kjøpe strøm fra private solcelleanlegg. Mange har montert slike på hustakene sine og produserer så mye strøm at de tjener noen slanter på å selge strømmen de ikke bruker selv. Det er her viktig å presisere at Norge er ikke uegnet til solcelleanlegg selv om vi har relativt lite sol. Vi er velsignet med mye lys om sommeren og det er lys solcellene trenger til å produsere strøm. La oss gjøre som tyskerne. Støtt dem som vil produsere strøm på hustak og husvegger gjennom ENOVA.

Vi undres også på hvorfor vindturbinene må være så enormt store (200 m fra bakkenivå til øverste rotortupp). Vi skjønner at mindre turbiner produserer mindre strøm, men mindre vindturbiner kan jo settes opp i allerede industrialiserte områder der man ikke trenger nye veier. Da blir det enklere og billigere å sette dem opp og naturen blir spart for store inngrep.

Vindkraftverk på land er fungerer nå som såkalt grønnvasking for sterke kapitalinteresser. Nå er det penger å tjene på å rasere norsk natur. Vindkraft som bygges i Norge skal bla annet brukes til den tyske storbyen München som vil bruke landet vårt som batteri og bli den grønneste byen i Europa.  Vi er på ville veier når norsk natur raseres for at de skal nå dette målet.

Vi skal heller ikke glemme at det går an å tenke strømsparing. Vi kan uansett ikke øke strømforbruket vårt i det uendelige. Tiden er inne for å legge til rette for lavere forbruk nå!

Kommune- og fylkestingsvalget 2019- det er nå det gjelder!

Det er en erfaring at Olje- og energidepartementet legger stor vekt på vedtak i kommunestyrer og fylkesting når det gjelder vindkraftutbygging. Derfor er det bra at denne saken kom opp nå, rett før valgkampen. Det er lenge siden så store avgjørelser  skal fattes i namdalske kommunestyrer og på Fylkestinget! Vi kan stemme inn dem som har tatt rett standpunkt når det gjelder vindkraftverk.

Vi vil derfor oppfordre både velgere og politikerne til å fokusere på vindkraftutbygging i valgkampen. Vi skal gjøre vårt for å holde saken varm!

Verdien av namdalsk natur kan og skal ikke måles i penger, områdene har en verdi som langt overstiger enkle, kortsiktige bedriftsøkonomiske beregninger. At vindkraft nå er blitt lønnsom forsvarer ikke at vi raserer villmarka i rekordfart. For kommende generasjoners skyld:  Slett Namdalen fra kartet over egnete områder for vindkraft i Norge!