Raseringen av Nord universitet:

«Folk står ikke i kø for å flytte til steder der kompetansemiljøene brytes ned»

Det var en gang at det offentlige hadde som mål å bygge landet. Utbyggingen av utdanningsinstitusjonene var et viktig virkemiddel. Det var da!

  Foto: BJØRN TORE NESS

Meninger

For alle som ikke har lest Rektors forslag til endring av studiestruktur, gjengis denne her ordrett sitert fra punkt 5.3. Understrekningene av endringer som fører til nedleggelse i vår region er gjort av undertegnede. Som leseren ser, foreslås Namsos i praksis nedlagt.

Rektor ved Nord universitet har i 2019 lagt fram forslag til ny studiestedsstruktur ved universitetet.

To campuser: Bodø og Levanger. På disse campusene skal det satses på en videre utvikling og oppbygging av Nord universitets sterkeste fagmiljøer

Studiesteder: Mo i Rana, Steinkjer og Stjørdal for spissede fagsatsinger

Utdanningssteder for distribuerte utdanninger der søkergrunnlaget er tilstede, for eksempel i Namsos og Stokmarknes

Aktiviteten ved Nesna og Sandnessjøen foreslås avviklet

Forslaget fra rektor skal behandles første gang i Nord universitets styre den 30. april. Foreslått høringsperiode er 3. mai til 15. juni. Så vil styret få saken til endelig behandling i sitt møte 26. juni 2019.

Det konkrete forslag til studiestruktur

Bodø: Fagmiljøene for lærerutdanningene og barnehagelærerutdanningene styrkes ved at Bodø og Nesna samles i Bodø.

Fagmiljøene i sykepleie styrkes ved at Bodø og Vesterålen samles i Bodø.

Fagmiljøene i paramedisin styrkes ved at Bodø og Namsos samles i Bodø.

Levanger: Fagmiljøene i sykepleie og vernepleie styrkes ved at Levanger og Namsos samles i Levanger.

Fagmiljøene for multimediefagene, sosiologi og geografi på Steinkjer flyttes til Levanger hvor alle samfunnsvitenskapelige fag samles.

De kunstfaglige miljøene samles ved at teaterutdanningen i Verdal flyttes til Levanger.

Mo i Rana: Fagmiljøene i sykepleie styrkes på Helgeland ved at Mo i Rana og Sandnessjøen samles i Mo i Rana.

Steinkjer: Fagmiljøene for multimediefagene, sosiologi og geografi flyttes til Levanger.

Det utredes fremtidig lokalisering av fagmiljøet i økonomi.

Namsos: Fagmiljøet i sykepleie flyttes til Levanger.

Fagmiljøet i vernepleie flyttes til Levanger.

Fagmiljøet i paramedisin flyttes til Bodø.

Det utredes fremtidig lokalisering av fagmiljøet i farmasi.

Vesterålen/Lofoten: Fagmiljøet i sykepleie flyttes til Bodø.

Nesna: Fagmiljøet i lærerutdanning og barnehagelærerutdanning flyttes til Bodø.

Sandnessjøen: Fagmiljøet i sykepleie flyttes til Mo i Rana.


Dette er rektors hovedbegrunnelser (direkte sitat NA torsdag 2. mai):

1. «Når organiseringen av aktiviteten ved universitetet ikke er økonomisk bærekraftig og til hinder for at universitetet når sine mål, er vi nødt til å se på hvordan vi organiserer virksomheten».

2. «Det har vært store endringer i kravene til kvalitet i forskning og undervisning de siste fem-seks årene».

Når det gjelder punkt 1, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i et innlegg i NA tirsdag 21. mai: «Nord universitet er ikke underfinansiert». Det sier seg selv at en av disse personene (rektor eller statsråd) nødvendigvis må ta feil. Statsråden uttalte forøvrig allerede 13. mai at «Hvilke studiesteder en institusjon skal ha, og hva som skal tilbys hvor, er en del av ansvaret til styret for institusjonen». Personlig synes jeg ikke det tyder på et glødende engasjement for Campus Namsos, men heller en fraskrivelse av ansvar.

Når det gjelder punkt 2, så er det betimelig å minne om at universitetet ble opprettet for bare tre år siden, og da med helt andre visjoner og begrunnelser.

Endringsforslaget har ført til massive protester: Fylkesordfører Tore O. Sandvik (A), Ingvild Kjerkol (helsepolitisk talsmann A) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) var raskt på banen for å sikre dagens Campus-struktur. Det samme var kulturminister Trine Skei Grande (V): «Det kom som et sjokk», og Audun Lysbakken (SV): «Jeg tror ikke det var intensjonen til noen politisk part at man skulle ende opp med spørsmål knyttet til universitetets samfunnsoppdrag». Senere har fylkesrådmannen i Trøndelag bedt Nord-styret vrake rektors forslag, og ledelsen i Helse Nord-Trøndelag sagt at Campus Namsos må bestå.

Bare Levanger-miljøet jubler: «For Nord Universitet i Trøndelag, er Levanger det naturlige valg som campus. Her er klart flest studenter og ansatte samlet. Det er også lettere å rekruttere studenter fra Trondheimsområdet til Levanger enn f.eks. Steinkjer. Det samme med doktorgradsstudenter og faglig ansatte», Øystein Rennemo, Faggruppeleder ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Levanger.

Gitt den sterke kritikken vil nok Nord-styret sukre pillen, men om Namsos sitter igjen som et undervisningstedet uten status som campus, snakker vi bare om en nedbygging over tid, og slett ikke om et livskraftig bidrag til videre utvikling av universitetet og regionen. Det er et varsel om hva som kommer når nestleder i styret, Bjørg Tørresdal, understreker at hun ønsker Namsos som studiested – ikke campus – videre utredet, Og hun har støtte fra styrets leder, Vigdis Moe Skarstein.

Raseringen av Nord universitet truer grunnleggende samfunnsfunksjoner i et sammenhengende område fra Verdal i sør til Nesna i nord. Nedbyggingen av utdanningsmuligheter og helsetilbud vil påvirke samfunnene i hele det berørte området. Hvis styret endrer Campusstatusen, setter de regionene i en verre situasjon enn den vi hadde med den gamle høyskolestrukturen (før Nord forførte lokalsamfunnene). Folk står ikke i kø for å flytte til steder der kompetansemiljøene brytes ned, ungdommen må reise langt av sted for å få utdannelse, og fødeavdelinger legges ned. Hvis så skjer, og politikerne ikke tar grep, må flertallet i styret for Nord universitet holdes ansvarlige for det som måtte komme, og de politiske partiene som lar det skje må få den responsen de ber om ved neste valg.

Konklusjonen blir at det er bare massivt press som kan redde undervisningsinstitusjonene nord i Trøndelag og sør på Helgeland. Ledelsen i Nord Universitet (og regjeringen, hvis rektor har rett når hun hevder at universitetet er underfinansiert) ofrer tilsynelatende gladelig samfunnsansvaret i sin streben etter robuste enheter. Da får det tilsynelatende heller være at avgjørelsen deres «med stor sannsynlighet vil bli den første brikken i et dominospill, som forplanter seg til resten av Namdalen», sitat fylkesrådmannen i Trøndelag.