Sannhets- og forsoningskommisjonen søker tidsvitner og besøker sørsamisk festival i Røyrvik.

Meninger

Stortinget oppnevnte i 2018 en uavhengig kommisjon for å granske fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner. Sannhets- og forsoningskommisjonen er godt i gang med arbeidet som skal vare frem til 2022.

Sannhets- og forsoningskommisjonen ble etablert etter påtrykk fra samisk og kvensk hold og med en omfattende debatt og en grundig prosess i forkant. Dette gjenspeiles i dag i kommisjonens mandat og sammensetning vedtatt av Stortinget 12. juni 2018. Kommisjonen består av fagpersoner innen fagfelt som er relevante for arbeidet. Kommisjonen gransker fornorskningspolitikken og hvordan den har artet seg lokalt, regionalt og nasjonalt.

Mandatet vårt er tredelt. Den første delen er en historisk kartlegging som beskriver myndigheters fornorskningspolitikk. Samtidig skal vi få frem enkeltpersoners og gruppers erfaringer med urett. Kommisjonen skal undersøke ettervirkningene helt frem til i dag og foreslå tiltak for videre forsoning. En del av dette innebærer å undersøke fornorskingspolitikkens konsekvenser i majoritetsbefolkningen i form av diskriminering og utbredelse av fordommer rettet mot samer, kvener og norskfinner.

Kommisjonen er nå godt i gang med sitt arbeid. Til å bistå kommisjonen er det etablert et sekretariat lokalisert på UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

For å få et bedre bilde av hvilke konsekvenser fornorskingspolitikken har hatt behøves tidsvitner. Mennesker som har personlige historier, enten selvopplevde eller historier som de kjenner til, om urett og hvordan det har hatt konsekvenser for bruk og praktisering av eget språk, kultur eller for tradisjonelle næringsveier.

Sannhets- og forsoningskommisjonen lanserte nylig hjemmesider på sju språk. Vi ønsker med dette å signalisere at folk skal kunne bruke sine respektive språk. Personlige historier om fornorskning og urett har begynt å komme inn til oss. Det er både unge og eldre som forteller om sine opplevelser. Det er sterkt, og det er viktig.

Kommisjonen ønsker å møte mennesker, organisasjoner og institusjoner. Vi skal være tilgjengelige for å snakke med de som vil snakke med oss. I juni vil jeg delta på den årlige kvenkulturfestivalen Paaskiviikko. I juli vil jeg besøke Riddu Riđđu. Alle er inviterte til å komme å få informasjon om kommisjonens arbeid, og sekretariatet står klart til å veilede de som ønsker å bidra til vårt arbeid. Kommisjonsmedlemmer vil besøke også den sørsamiske festivalen Gaskegïesientjånghkoe som arrangeres i Røyrvik i juni. Vi vil fortsette å være tilgjengelige på ulike arrangementer utover høsten. Kommisjonen vil i tillegg arrangere egne møter. Det blir mulig å møte kommisjonen i Vadsø, Bugøynes, Varangerbotn, Neiden, Kirkenes og Oslo.

Informasjonen Sannhets- og forsoningskommisjonen får vil utgjøre en del av grunnlagsmaterialet til vår rapportering til Stortinget. De personlige historiene, grunnlagsmaterialet vi fremskaffer og kommisjonens arbeidsdokumenter vil bli lagret i Sannhets- og forsoningskommisjonens arkiv og være unntatt offentlighet. Etter at kommisjonen er ferdig med sitt arbeid skal arkivet overleveres Arkivverket som skal forvalte det videre etter strenge retningslinjer for innsyn.

I det samiske magasinet Sámi ođasmagasiidna har 23-årige Eva Sandersen Hetta nylig fortalt hvordan hun aldri fikk bli kjent med sitt samiske opphav fra Kvænangen i Nord-Troms. En historie hun selv har lett fram. Hun forteller om at hun har et håp at granskingsarbeidet skal skape et mer likeverdig samfunn mellom samer og nordmenn, mellom minoritet- og majoritetssamfunn. Mitt ønske er at rapporten vi leverer høsten 2022 skal heve kunnskapen om fornorskningshistorien og bidra til forsoning og likeverd.

Men først skal vi tilbake i tid. Vi skal se på kilder som ligger helt tilbake på 1800-tallet. Fram til vi har konkludert, er alle velkomne til å bidra til kommisjonens arbeid og følge med på kommisjonens hjemmesider: www.uit.no/kommisjonen.