«Slik vi ser det er mangler det gode argumenter for nedleggelse av campus Namsos»

Knut Erik Moen Aune, avdelingsoverlege ortopedisk avdeling, Peter Heidt, avdelingsoverlege anestesi og intensivavdeling, Stephan Schüler, avdelingsoverlege nevrologisk avdeling, Tom-Arve Julsrud, avdelingsleder/avdelingsoverlege øre, nese hals avdeling, Anita Wojciechowski Blixt, avdelingsoverlege øyeavdelingen, Randi Sudbø Brandzæg, klinikkleder medisinsk klinikk og Svein Ruud, avdelingsoverlege kirurgisk avdeling. Sila Heibert-Vandre, overlege-radiolog, avdeling for billeddiagnostikk var ikke tilstede da bildet ble tatt.   Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

Det var med vantro at vi den 24.april kunne lese fungerende rektor, Hanne Solheim Hansen sitt forslag om framtidig organisering av Nord Universitet. 

Her går man altså inn for nedleggelse av 5 studiesteder, en svekkelse av 2 studiesteder, mens man satser på kun 2 studiesteder, Bodø og Levanger.

En av de studiestedene som er foreslått nedlagt er Namsos.  Dette vil på mange vis få uante følger for Namdalsregionen og sykehuset Namsos.

Legegruppen ved sykehuset Namsos vil med dette komme med en uttalelse siden dette har såpass dyptvirkende negative følger for vårt sykehus og ikke minst den regionen vi lever i.


 

Det har vært sykepleieutdanning i Namsos siden 1939, og dette har vært helt avgjørende for at man har kunnet rekruttere sykepleiere til kommunehelsetjenesten i regionen og til Sykehuset Namsos. Man har etter hvert bygget opp et stort helsefaglig studentmiljø i Namsos, med Sykepleieutdanning, Vernepleierutdanning, paramedisinutdanning og Farmasi, først som en del av distriktshøyskolen i Nord trøndelag-HINT. Fra 2016 som Campus Namsos, en del av  Nord Universitet, som ble etablert etter en fusjon av Distriktshøyskolene i Nord Trøndelag, Nesna og Bodø.

Ved fusjonen av de tre distriktshøyskolene til Universitetet nord for bare tre år siden, ble det uttrykt at denne skulle skje mellom likeverdige parter. Den fusjonerte institusjonen ble planlagt opprettet som et flercampusuniversitet, og skulle tilby de store profesjonsutdanningene bredt i regionen. Fleksible løsninger og aktiv bruk av teknologi vil være en forutsetning for å tilby framtidsrettede utdanninger med høy kvalitet innenfor flercampusmodellen ble det framhevet.

Nærheten til samfunnet og arbeidslivet ble blant annet vektlagt.

Ikke minst står det i fusjonspapirene at alle studiestedene skal utvikles videre, og at «det skal planlegges med at fremtidig vekst i antall studietilbud skal skje ved alle studiesteder»

Nå, bare tre år etter fusjonen, må man gjøre grep for at universitetet skal overleve i en skjerpet nasjonal og internasjonal konkurranse. «Kampen om studenter og forskningsmidler er blitt stadig tøffere og krever akademiske muskler «er omkvedet.

Universitetet består av for mange små og sårbare miljøer, en geografisk samling er nødvendig for å skape sterkere fagmiljø i forskning og utdanning, heter det. 

Det hevdes videre at Nord Universitet skal bidra til bærekraftig vekst og utvikling i Nordland, Trøndelag og resten av landet gjennom kunnskapsutvikling med spesiell vekt på universitetets doktorgrad og profilområder, basert på forskning, utdanning og formidling av høy kvalitet. Et sterkere fokus på forskning i samarbeid med andre institusjoner, næringsliv og offentlig sektor skal bedre innovasjon og entreprenørskap, styrke konkurranseevne og grunnlaget for en sterkere og livskraftig region.

I Trøndelag skal altså  Nord Universitet oppnå dette ved å rasere utdanningstilbudet i Namsos, Steinkjer og Verdal for å bygge opp et forskningsmiljø i Levanger. I framlegget fra rektor Hansen heter det: « Behovsanalyser viser at regionen har betydelig behov for økt forskningsaktivitet«.

Dette er underlig.

I vår region, Trøndelag, ligger Norges største universitet, NTNU, med et av landets fremste forskningsmiljøer. Det er lokalisert i Trondheim, ca midt i fylket, og har over 7000 ansatte, over 5500 av dem lokalisert i Trondheim.

Og så viser behovsanalyser at regionen har et betydelig behov for økt forskningsaktivitet?

Vi har problemer med å forstå dette.

Er det ikke uutalt her at det dreier seg om  Bodø som regionalt senter for forskning og utvikling ?

Man bruker størrelsen som argument for at man skal kunne tiltrekke seg forskningsmidler, de beste forskerne og de beste studentene.

Men tror noen virkelig  at en campus Levanger, en knapp time fra Trondheim, med noen hundre ansatte ,og med studier som stort sett har vært på en lavere akademisk grad (Bachelor), skal kunne konkurrere med Trondheim på dette grunnlaget?

Vi mener at i Trøndelag må  Nord Universitet tenke annerledes hvis vi skal kunne innfri kravene til forskningsaktivitet og forskningskompetanse. For at universitetet skal være en synlig og sentral kunnskapsaktør i regionen, tett på samfunns- og næringsliv, og bidra til å dekke fylkets kompetansebehov, må man opprettholde og videreutvikle studiestedene.

Det er blant annet flercampusmodellen som gjør Nord Universitet attraktivt for studenter opp mot f.eks. NTNU i Trondheim.

Å bygge opp et forskningsmiljø på høyt nivå er ikke gjort på en dag, men det man har oppnådd i Namsos på bare noen år er egentlig ganske fantastisk, bl.a. med økende forskningsaktivitet, andelen førstekompetente årsverk nærmer seg 60 %, flere i utdanningsløp, noe som gir toppkompetanse, og et solid utdanningsmiljø for helsefaglige utdanninger.

Sykehuset Namsos har nær 1000 ansatte, en høy andel av disse har utdanning på høyt akademisk nivå (master og PhD) .Sykehuset utdanner både legespesialister og spesialsykepleiere. I tillegg har NTNU startet opp en desentralisert legeutdanning, der en del av utdanningen er lagt til Sykehuset Namsos. Vi har også i mange år hatt et stort antall legestudenter , sykepleiestudenter og andre helsefagarbeidere i praksis ved sykehuset .   Det er økende forskningsaktivitet ved sykehuset, og universitetet Nord har vært, og er ,en viktig samarbeidspartner i så måte.

Spesielt viktig ved sykehuset Namsos siden det meste av forskningsmidlene i Helse Nord Trøndelag benyttes ved Sykehuset Levanger .

Det er heller ingen tvil om at Campus Namsos med sine helsefaglige utdanninger drar veksler av å ligge nært et av Trøndelags største kunnskapsbedrifter.

Vi vet at det i fram mot 2035 vil  bli et meget stort behov  for helsepersonell i Norge. Da er det uklokt å foreslå nedlegging av et godt utdanningssted som Namsos. Man risikerer dessuten at kommunene i Namdalsregionen ikke klarer å skaffe seg nødvendig helsepersonell.  Det vil selvsagt i tillegg kunne bli skjebnesvangert for Sykehuset Namsos og helse Nord Trøndelag sin evne til å rekruttere nødvendig kompetent personell i framtiden.

At NTNU mener at legeutdanningen kan desentraliseres, mens Nord Universitet mener at sykepleierutdanningen skal sentraliseres,fremstår som ubegripelig

Med bakgrunn i intensjonene ved fusjonen, virker hele framlegget  lite troverdig, og en kan mistenke at man i hovedsak har hatt Bodø som universitetsby i tankene når man har laget det.

En nedleggelse av Campus Namsos vil ha så store negative konsekvenser for namdalsregionen generelt og Sykehuset Namsos spesielt, at vi mener det er feil at universitetet selv kan ta en slik avgjørelse.

Det er spesielt bekymringsfullt at saksframlegget som rektor har presentert for styret, er mangelfullt og tendensiøst. At man ikke har utarbeidet en ordentlig konsekvensanalyse er skremmende.

Campus Namsos må bestå og styrkes med alle de helsefaglige utdanninger de har i dag. 

Vi har ingen tro på at å flytte noen av utdanningene til et annet lite sted i tidligere Nord Trøndelag vil gi bedre utdanning, høyere kompetanse blant utdanningspersonale eller økt forskningsaktivitet .

Tvert imot vil en nedleggelse av et godt etablert utdanningssted som Namsos sannsynligvis føre til det motsatte.

Det er lite sannsynlig at man vil få høykompetent utdanningspersonell med seg på lasset ved flytting .

Slik vi ser det mangler det gode argumenter for nedleggelse av Campus Namsos .

Hilsen

En samlet legegruppe ved sykehuset Namsos