«Vi trenger ikke trøst, vi trenger en ledelse som bygger på fakta»

Ansatte ved campus Namsos føler seg ufarliggjort når konstituert rektor sier de er i sorg, skriver skriver tre helsefaglige ansatte ved Nord universitet.

  Foto: BJØRN TORE NESS

Meninger

Vi er tre fagansatte på sykepleierutdanninga i Namsos med lang og bred erfaring innenfor Høgskole/Universitetsutdanning. Vi reagerer sterkt på konstituert rektors uttalelser til universitetsavisa Khrono i reportasjen: «En reise gjennom det forbanna universitetet», og kan ikke la uttalelsene stå uimotsagt. Når hun fastslår at vi er i sorg, blir vi ufarliggjort, og det er fare for at alt vi sier tolkes i lys av denne påståtte sorgen. Vi er selvsagt bekymret for at vårt arbeidssted med et svært godt tverrfaglig miljø blir nedlagt, men aller mest er vi bekymret for konsekvensene en nedlegging av campus Namsos vil få for helsetjenestene i Trøndelag, spesielt Namdalen og sørlige deler av Nordland.

Etter 40 års yrkeserfaring innen helse og helsefag, har vi vært del av utallige endringsprosesser. Mange har vært gode endringsprosesser – der åpenhet og involvering har preget prosessene. Og ja: Vi er klar over at i endringsprosesser skjer nettopp endringer, og at det kan være vanskelig å være en del av endringer.

I endringsprosessen knyttet til studiestedsstrukturen, er det ikke dette det er snakk om. Det som er frustrerende er at prosessen gir inntrykk av å være åpen med muligheter for innspill, men når vi gir innspill, er de så langt ikke tatt hensyn til. Når innspillene i tillegg er knyttet til faktagrunnlaget som det skal fattes beslutninger på, - ja da blir man fort «sjakk matt». I «faktagrunnlaget» framstilles vi som svake opp mot de kriteriene vi skal måles på, mens vi selv vet at vi samlet har høyere kompetanse enn de fleste studiesteder i Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Det er utmattende hele tiden å måtte være på vakt og bruke tid og energi til å korrigere gjentakende feilinformasjon om vårt Campus. Mangelen på korrigeringer av feil og underkommunisering av våre styrker og muligheter har også ført til at det er utsendt et høringsnotat som ikke er i tråd med faktiske forhold og som stiller fagmiljøet i Namsos i et svært dårlig lys, med de konsekvenser dette også kan få for høringsuttalelsene.

Fakta gir makt. I denne prosessen er det noen som har fått monopol på denne makta, med avmakt som resultat for oss. Tilbake står vi med inntrykk av at:

  1. Selektiv informasjon som også inneholder feil er en planlagt strategi fra ledelsen i prosessen med strukturendringen.
  2. Hvis gjentagende feilinformasjon er «uhell» - hvorfor lar toppledelsen dette skje?
  3. Fakta om Namsos har ikke betydning for ledelsen – for beslutningen om å samle fagmiljøene til Bodø og Levanger allerede er «tatt» - i og utenom styrerommet.

Vi har valgt å ta utgangspunkt i den nevnte reportasje i Khrono – der vi spesifikt kommenterer intervjuet med konstituert rektor Hanne Solheim Hansen og kommunikasjonssjef Andreas Førde.

Sitat fra intervju med konstituert rektor Hanne Solheim Hansen:

Intervjuer: Mange er sinte på deg for tida.

Konstituert rektor: Eg vurderer det som ein sorgreaksjon. Det er ein veldig menneskeleg sorgreaksjon. Eg har foreslått at noko skal endrast, noko som ein kanskje har jobba i mange år med for å lykkast. Det handlar ikkje om at folk har gjort ein dårleg jobb, men ting rundt oss endrar seg, og vi må tilpasse oss. Det gjer litt vondt at eg ikkje greier å nå fram med den bodskapen.

Intervjuer: Du har ingen sorgreaksjon sjølv? (Hansen er også førsteamanuensis i Steinkjer, red.merkn).

Konstituert rektor: Ingen kommentar. Sender du sitatsjekken til Andreas?

Vår kommentar: Vi er ikke i sorg - vi vet av profesjon hva sorg er. Vi er skuffet, frustrert og sinte fordi våre innspill til opprettinger av faktiske feil ikke blir tatt hensyn til.

I nevnte reportasje i Khrono, sier konstituert rektor, at det oppleves litt vondt at en ikke greier å nå fram med budskapet. Saken er at vi har forstått det som er sagt, men vi finner ikke beviselig argumentasjon for at det som sies er den eneste og beste løsningen for å møte de nye utfordringene.

Som ansatte ved campus Namsos, oppleves prosessen veldig vond - og spesielt vondt var det å delta på informasjonsmøtet den 24/4 og styremøtet den 30/4. Vår første tanke var at dette ikke kunne være mulig - at styret skulle behandle strukturendring i Nord universitet tuftet på uriktige premisser, og at det mest robuste miljøet i Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ble foreslått rasert. Stemningen ved campus Namsos var derfor ganske så forstemmende da styret applauderte konstituert rektors presentasjon som grundig.

Sitat fra intervju med kommunikasjonssjef Andreas Førde:

Det viktige for oss er å komme ut med riktig informasjon. Det er heilt avgjerande for oss at folk stoler på at vi som universitet framstiller fakta, noko som er viktig i eit demokratisk land som Noreg. Særleg akademia og media har eit avgjerande ansvar når det gjeld å få fram fakta, viss eit demokrati skal fungere. I forhold til dei som er leiarar, må vi vere omforent. Eg får vel sitatsjekk. Vi må få sitatsjekk, vi er veldig nøye med å få ut korrekt informasjon.

Vår kommentar:

Det fremkommer i intervjuet med kommunikasjonssjefen at det er viktig å komme med riktig informasjon, og at det er avgjørende at folk stoler på informasjonen som blir gitt.

Vi opplever ikke at det å komme ut med riktig og balansert informasjon har vært viktig for ledelsen. Vi opplever derimot at det har vært liten villighet til å rette opp feil og mangler det er gjort oppmerksom på, for eksempel innspillene ansatte ved campus Namsos i januar kom med til rapporten fra dekan i Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. I styremøtet den 30/4, presenterte konstituert rektor campus Namsos, uten at innspillene fra Namsos var tatt inn.

Mandag den 27/5 hadde flere ansatte ved campus Namsos en uformell dialog med dekan i Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, hvor det ble stilt spørsmål om hvorfor fremstillingen av campus Namsos ikke ble korrigert etter innspillene gitt i januar. Dekanen svarte at innspillene fra ansatte i Namsos ikke var relevante i forhold til kriteriene fra styret. Svaret fra dekan ble oppfattet som underlig av oss som var der, da innspillene i høyeste grad var relevant for saken.

Dette gjør at vi får problemer med tillit til konstituert rektor, dekan og kommunikasjonssjef, så lenge informasjonen som formidles har faktafeil eller mangler viktige momenter.

Videre ser vi at den faglige kompetansen ved campus Namsos underkjennes, blant annet utelates det at 7 ansatte i Namsos er i professorløp. Fagkompetansen knyttet til bachelor i paramedisin i Namsos underkjennes også. Dette er merkelig når utredningen av utdanninga som ble gjort av fagmiljøet i Namsos, i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere i Trøndelag, var avgjørende for godkjenning og etablering av studiet ved Nord Universitet, campus Namsos og Bodø. Dette er dekan i Fakultet for sykepleie og helsevitenskap godt kjent med. Flere ansatte i Namsos reiser også til Bodø og underviser på paramedisin og master i klinisk sykepleie, og da er kompetansen i Namsos god nok.

Når det gjelder påstander om at det ikke har vært kompetente søkere til stillinger ved campus Namsos er det ikke så merkelig da det knapt har vært utlyst stillinger de siste årene. Ansatte ved Campus Namsos har kompetanse som tilfredsstiller NOKUTs krav til vitenskapelig kompetanse. NOKUT vektlegger ikke bare førstekompetanse, men også den erfaringsbaserte kompetansen. Nå har bachelorutdanningene i sykepleie og paramedisin i Namsos mest behov for ansatte med nær klinisk erfaring og pedagogisk kompetanse knyttet til simulering, som er vedtatt å være et satsingsområde i profesjonsutdanningen. Da vi ønsket å lyse ut lektorstillinger for å få dekket denne kompetansen, ble dette paradoksalt nok stoppet med begrunnelse i at alle stillinger skulle lyses ut som førstestillinger.

Sitat fra intervju med konstituert rektor Hanne Solheim Hansen

Intervjuer: Kva brenn du for i jobben?

Konstituert rektor: Å legge til rette for god, den beste, forskningsbaserte utdanning for ungdom i regionen, og å lykkes med det no og i framtida. Det fortener ungdommen og regionen.

Vår kommentar:

Her er vi helt enige med konstituert rektor. Som svar på hennes ønske om å legge til rette for god, den beste, forskningsbaserte utdanningen, er det godt å vite at campus Namsos har nettopp det.

Hvis grunnlaget i «dekanrapporten» hadde hatt en mer nyansert framstilling av Campus Namsos, så hadde kanskje også faktaboksen presentert i Khrono sett ut som vår alternative faktaboks, se her:

Faktaboks presentert i Khrono: Studiested Namsos

Antall studenter: 620

Utfordringer:

  • Fagmiljø med lav forskningsproduksjon.
  • Kun samlingsbaserte utdanninger.
  • Ingen kvalifiserte stillinger og fornying i fagmiljøet.

Resultat av forslag til ny struktur:

  • Fagmiljøet i sykepleie flyttes til Levanger.
  • Fagmiljøet i vernepleie flyttes til Levanger.
  • Fagmiljøet i paramedisin flyttes til Bodø.
  • Det utredes fremtidig lokalisering av fagmiljøet i farmasi.

Vår faktaboks: Campus Namsos

Antall studenter: 620

Styrke:

  • Et bredt, tverrfaglig fagmiljø med fire bachelorutdanninger innen helse, - tre på heltid: Bachelor i sykepleie, vernepleie, farmasi og paramedisin. I tillegg master i psykisk helse.
  • Et godt grunnlag for utvidelse av studieportefølje
  • Fagmiljø med sterkt økende forskningsproduksjon
  • Lang tradisjon med nær samhandling med regionen, gjennom partnerskap

Utfordringer/risiko:

  • At det ikke lyses ut stillinger ved campus Namsos
  • Rasering av fagmiljøet ved flytting til andre studiesteder
  • Mangel på kompetanse for å ivareta utdanninger på nye studiesteder - akkrediteringsutfordring
  • Lavere publisering for fakultetet