Nord universitet – dette må styret vite:

«Å skape et godt universitet er med andre ord ikke bare spørsmål om ressurser, men om å utvikle en kultur»

Bør vite: En nedleggelse av Campus Namsos vil, med bakgrunn i det ovenstående, være en handling som bærer preg av bruk «alternative fakta» og demonstrasjon av makt, skriver Paul Greif.  Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

Forslaget til styrevedtak 26. juni, hvor Campus Namsos foreslås nedlagt (status som Utdanningssted er i virkeligheten en nedleggelse), forutsetter at to store campus gir bedre forskning og undervisning. Det er da helt sentralt at styret – i forskningens navn - bør være informert om at det ikke foreligger forskningsrapporter som dokumenterer at kvaliteten på forsknings- og undervisningsmiljøet er relatert til størrelsen av campus eller størrelsen på universitetet.

Det er tvert imot slik at flere små universiteter ligger høyt oppe på World University Rankings (WUR). Et universitet med 2209 studenter - California Institute of Technology (Caltech) - er nr. 3 på denne totale verdensrankingen. (Dette er langt foran alle norske universiteter: Universitetet i Oslo er klart høyest av de norske universitetene - på 146. plass.) Det er også flere andre små og mellomstore universiteter som skårer meget høyt på rangeringen av verdens universiteter (Times Higher Education 2018). Det er i denne sammenheng nyttig å vite at topp-universitetene Princeton (nr.7 i WUR) og Yale (nr.12 i WUR) har henholdsvis 7955 og 12155 studenter, altså blant de mindre universitetene.

Hvis styret blir gitt informasjon som tar utgangspunkt i at større campi gir bedre forskning, vil informasjonen følgelig være mer enn bare misvisende, den vil være en forfalskning. Hvis NORDs begrensede ressurser – i mangel av forskningsbelegg for påstandene om nødvendigheten av to store campi - brukes som argument for å nedlegge Campus Namsos, er det viktig å være klar over at det universitetet som troner øverst på WUR, Oxford, har nesten dobbelt så mange studenter pr.ansatt som flere av universitetene som følger nedover på listen.

Å skape et godt universitet er med andre ord ikke bare spørsmål om ressurser, men om å utvikle en kultur. Det er derfor uforståelig at Chronos – tidsrekkefølgen - ikke er tatt i betraktning når forslaget til styret er skrevet. Forslaget er basert på et øyeblikksbilde og tar ikke i betraktning at ting skjer i sekvenser:

Først må et miljø bygges opp, så må det gradvis videreutvikles, spisses og profileres. – Det kan være grunn til å minne om at Universitetet i Cambridge ble grunnlagt for 810 år siden - i året 1209. Det har siden fått vokse organisk og bli til som forsknings - og undervisningsinstitusjon. Forslaget til NORDs styre innebærer å foreslå at treet hugges like etter planting. Det blir det sjelden god vekst av.

Styret for NORD må også informeres om at det i høy grad er diskutert hvilke måleinstrumenter som bør brukes for å måle forskningskvalitet. Det er ikke slik at det finnes ett enkelt mål som med noen sikkerhet gir oss svaret på fremtidig status for forskningen ved NORD – hverken i Bodø, Levanger eller Namsos. En dokumentasjon på dette er boken Prometheus assessed?: research measurement, peer review, and citation (Goldfinch and Yamamoto, 2012).

Dette innebærer at en fremtvunget «storcampus» - løsning må basere seg på tvilsomme antakelser både om sammenhenger både mellom Campus-størrelse og kvalitet av forskning og om hvilke målemetoder som vil bli brukt for å måle forskningskvalitet i årene fremover.

Grunnlaget for styrets vurdering må derfor være at forskningskvalitet avhenger av helt andre forhold enn størrelse på campus. Et forhold som er dokumentert er at tilgangen til vitenskapelige forskningsbaser har betydning for forskningsnivået (Miholič og Južnič, 2018). En slik tilgang til forskningsbaser er i dag uavhengig av fysisk beliggenhet og er i høy grad etablert allerede ved campus Namsos, på like linje med Bodø og Levanger.

Forskningens utvikling på NORD vil, som ved andre universiteter, handle om grad av organisering av de ansattes forskningsmuligheter. I dette ligger både muligheter for arbeidsår hvor man er forsker på heltid, støtte til deltagelse i internasjonale nettverk og konferanser, profesjonelt organiserte søknadsprosesser for å hente inn forskningsmidler og administrativ støtte til forskningsgrupper. Med god organisering vil det derfor, også med Namsos som en fullverdig Campus, være fullt mulig å tilfredsstille NOKUTS krav til NORD. Det vil være en fordel med flere miljøer som kan inspirere hverandre. Helsefag - forskerne i Namsos er allerede en forskningsgruppe. Denne gruppen kan nå langt hvis NORD legger til rette for en målrettet forskningsinnsats

Når det gjelder kvaliteten på undervisningen, er det jo slik at en mindre campus har en rekke fordeler: Studentene ved de små høynivå -universitetene uttaler at de trivdes på grunn av « - - - undervisning i med mindre grupper av studenter, muligheter for å bli kjent med andre og en følelse av å være i et fellesskap» (Oversatt fra Times Higher Education, 2018).

Dette tilsvarer erfaringene fra Campus Namsos. Studenter fra større byer har kommet til campus Namsos for å studere - nettopp på grunn av god oppfølging, bedre læringsmuligheter og et studentmiljø som gir muligheter for et godt sosialt liv.

En nedleggelse av Campus Namsos vil, med bakgrunn i det ovenstående, være en handling som bærer preg av bruk «alternative fakta» og demonstrasjon av makt. Et vedtak om nedleggelse vil bygge på så svake forutsetninger en at en gjennomføring av vedtaket i høy grad vil fremstå som kunnskapsfornektende. Et slikt vedtak vil reise spørsmål om NORD universitet er verdig til å bruke navnet Universitet og om det norske samfunnet kan holde seg med et universitet som viser at det har et forhold til kunnskap som hører hjemme i historiens mørke.