Eldrebølgen er her

Meninger

Vi skal alle dø. Rik, fattig, stor og liten. Livets siste kapittel er fra biologiens side krevende. Har vi som samfunn bidratt til å gjøre den siste tiden til en vente-på-døden-tilstand? Våre eldre er redusert til medisinerte objekter uten verken nytte eller mening. Det som bør være en siste verdig reise er blitt et innholdsløst venterom. Som gruppe er de eldre blitt en del av en offentlig øvelse i kostnadsminimering og effektivisering av tjenester. Medisiner i stedet for anstendighet, effektiv innsparing i stedet for et reelle tilbud

Det er oppsiktsvekkende hvor lite kreativitet vi viser i eldreomsorgen, få deler av samfunnet er så blottet for innovativ kraft. Det minner mere om kommunenes kortsiktige prioriteringer enn om klok planlegging.

Som individer er de derimot godt stoff, brikker i et spill om folkets gunst, en kappestrid om sympati.

Det er få yrkesgrupper jeg setter høyere en omsorgspleiere over hele landet som gjør en fantastisk jobb hver dag. Det er også et faktum at pleiernes potensiale ikke utnyttes - omsorg er mere en løfting, vask og stell. Omsorgen angår oss alle, så må ansvaret hvile et sted. Og dette er et definitivt lederansvar. Det må skapes menneskelige drivkrefter som motivasjoner til variasjon og initiativ. Organisasjoner, private, bedrifter og kommuner må stimuleres til å tenke nytt.

Det er ingen naturlov som sier at eldre ikke kan ha et aktivt liv. Vi må bringe dem tilbake i samfunnet og la dem leve.

Det er nå tid å ta de gamle fram igjen - for nå er det kommunevalg. Det er ingen gang så trygt å bli gammel som før valget, når valget er ferdig blir de stuet bort igjen. En tredjedel av velgerne er over 60 år som må behandles med respekt, kanskje slår de tilbake ved valgurnene. Deres innsats er en av grunnen til velferden og godene vi har i dag.