Naturvernforbundet:

Området til vindkraft nord for Snåsavatnet må tas ut av nasjonal ramme

Meninger

NVE har utarbeidd ramme for vindkraft på land og hvor et av de 13 utpekte områdene ligger i grensestrøkene Trøndelag – Nordland. Området som er vist er svært stort og grovt avgrenset. Dette skyldes sannsynligvis at grunnlaget for områdene er utelukkende registrering av vindpotensialer.

Som eksempel på grovheten i grensedraging kan vi bruke tidligere konsesjonsbehandling av søknad fra energiselskapet EON, avd Sverige i 2012 for et fjellområde på grensa mellom Steinkjer og Namsos kommuner – nemlig Kvamsfjellet. I den lokale planprosessen ble forslaget endelig avvist av Steinkjer kommunestyre ved 2. gangs behandling, og EON annullerte søknaden. Undersøkelsesarbeidet avdekket imidlertid store verneverdier av både biologisk og kulturell art, og som ga grunnlag for et stort naturreservat på Kvamsfjellet. Dette verneområdet er nå juridisk vedtatt og dermed gitt ny status. Likevel registrerer vi at samme område inngår i denne rammeplanens område avsatt til vindkraft av NVE!

Trøndelag har ca 30 områder utbygd for vindkraft. Dessuten er det mange områder som er gitt konsesjon, men hvor utbygging ikke er avsluttet. I tillegg er det utbygginger som pågår og hvor lokal motstand mot utbyggingen har gitt stor oppmerksomhet om manglende faglige undersøkelser, sen byggestart, konflikter mellom ulike lovverk og hvor bruken av dispensasjoner i henhold til PBL er høyst tvilsom.

Trøndelag har en stor energiproduksjon og hvor vasskraft er største bidraget. Spesielt deler av Namdalsområdet er kraftig nedbygd. Både Nordland og Trøndelag har større energiproduksjon enn eget forbruk, og områdene er dermed en vesentlig strømleverandør til det nordiske marked. I nåværende situasjon er vi tilbøyelig til å hevde at nok er nok. Vi har ved tidligere anledninger påpekt overfor NVE at Bærekraftig Utvikling i samsvar med FN vedtak ikke etterleves.

Trøndelag har også en annen viktig næring, og som er en aktiv bruker av utmarksområdene. Dette er reindriften og som har fått økt oppmerksomhet etter Altautbyggingen. Noen kommuner har vedtatt språklikestilling for sørsamisk og dette er et uttrykk for anerkjennelse av urfolksgruppen. Hovedutfordring for sørsamene er arealendringer/tap av nødvendige beiteområder. Brorparten av utmarksområdene i Trøndelag brukes som reinbeite, og dette er hovedgrunnlaget for samekulturen.

Nylig ble de globale miljøutfordringene dokumentert av det internasjonale klimapanelet IPCC og av naturpanelet IPBES. Begge er FN organ og bygger på vitenskapelige rapporter som beskriver dramatiske framtidsscenarier. Innholdet i rapportene har ligget i kortene i mange år uten at dokumentasjonen har resultert i politisk handling. Den siste registreringen av at vindkraftanleggene i Tyskland medfører drap/tap av 1200 tonn insekter årlig er for oss et nytt grunnlag for at det er naturlig med en timeout for vindkraftutbygging på land. Insektene er av basal betydning for naturen og ikke minst for den pollinering som kreves for å opprettholde den matvareproduksjon som kreves for å opprettholde dagens sivilisasjon.

På bakgrunn av de forhold som er oppsummert her er vår konklusjon om framtidig energipolitikk må ha energireduksjoner som sitt overordna mål. Til dette trengs både energieffektivisering og energisparing som svar på utfordringene innen sektoren. Men dette er ikke nok: De rike land må også sikre ei framtidsutvikling hvor målet er mindre energibruk og dermed endringer av forbruksvaner. Staten må initiere ei samfunnsutvikling med et langt lægre økologisk fotavtrykk.

Dette har blitt påpekt av det internasjonale energibyrået IEA i alle år. Det er også fornuftig å lese seg opp på hva som er innholdet i det lavenergiscenarie som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1987 og som var resultatet av Brundtlandrapporten «Vår felles framtid». Den vedtatte scenarieperioden avsluttes i år 2020 og det kan oppsummeres at retningslinjene innen energisektoren ikke er etterfulgt. Lavenergiscenariet sa at de rike landene skulle halvere energiforbruket, mens de fattige land skulle få mulighet til å doble sin energibruk i perioden 1980-2020. (se www.nb.no)

Med utgangspunkt i disse oppsummeringer anbefales det at det avmerka området til vindkraft nord for Snåsavatnet og som er vist på kart i NVEs forslag tas ut av nasjonal ramme.

Det vises også til stor folkelig motstand mot vindkraftutbygginger lokalt og regionalt. Til og med fylketinget i Trøndelag har gjort vedtak i samsvar med de kravene som vi markedsfører her. Det samme har kommunestyrene i både Overhalla og Snillfjord gjort.

Også grunder for «de grønne sertifikatene» og Olje- og energiminister da konsesjon vart gitt til vindkraftplanene på Fosen - nåværende nestleder i SP Ola Borten Moe - har uttalt at Nok er nok.

PS: Målsettingen for «Grønne sertifikater» er 28,2 TWH. Det er allerede gitt konsesjoner store nok til å overoppfylle den målsettingen.