Ja til skolemat

NA MENER

«Et nærings- riktig måltid er den beste investeringen vi kan gi barna»

Meninger

Skolemat seiler opp til å bli ett av de få valgkamptemaene som skaper synlige skillelinjer mellom partiene i lokalpolitikken. De aller fleste lokalpolitikere er enige om at det skal satses både på eldre, omsorg og oppvekst, og at det i hovedsak er et offentlig ansvar. Så har de ulike partiene litt forskjellig oppfatning i hvor stor grad private aktører skal få slippe til.

Men når det kommer til skolemat, er det et tydeligere skille. SV lanserte tidlig forslaget om gratis skolemat, og nå har Arbeiderpartiet kastet seg på og lover skolemat i alle kommunene i Trøndelag. Høyre har argumenterer mot, og mener det er viktigere å prioritere ressursene til flere lærere.


Håper å innføre gratis skolemåltid i Grong

Vil gi mat med utgått dato til skoleelevene

SV i Grong vil ha resten av partiene med seg på å diskutere om man kan bruke den maten som butikkene sender fra seg på grunn av utgått dato, som mat til ungene på skolen.

 

Det er ingen tvil om at skolemat for alle vil være et løft som krever både flere penger, både til utforming av lokaler og til personale som skal ta seg av skolemattilbudet. Lærernes skrekk er at de skal bli stående å smøre mat istedet for å undervise.

Likevel er det påfallende at Norge som ett av få land vi kan sammenligne oss med ikke har skolemat i grunnskolen. Matpakketradisjonen har stått sterkt i Norge, men virkeligheten er slik at mange barn stiller dårlig forberedt til skoledagen, med mangelfull eller usunn matpakke. Det er foreldrenes ansvar, men det å lære barna sunne matvaner og verdien av å forberede og dele et måltid, bør inngå i skolehverdagen på samme måte som gym, samfunnsfag og matte.


Arbeiderpartiet i alle trøndelagskommunene går for skolemat

– Mulighetene for å få til dette er større enn noen gang, sier Amund Hellesø, som har en klar ambisjon om å få til skolemat i grunnskolene i Nærøysund.

 

Det å sette av tid til et næringsriktig måltid er den beste investeringen vi kan gi barna, både i læring og det å inkludere andre. Gode matvaner, og det å gjøre måltidet til et avbrekk i en hektisk hverdag, er nødvendig skal vi bekjempe psykiske plager vi opplever hos barn og ungdom. Her kan kommuner som virkelig vil satse på gode oppvekstvilkår skille seg ut og gjøre forskjell.

Tida det tar å smøre en matpakke er ikke hovedproblemet her – selv om det beløper seg til adskillige skiver gjennom grunnskolen. Skolemat bør innføres av hensyn til barna - ikke foreldrene. Foreldre kan gjerne smøre både fantasifulle og næringsriktige matpakker, men for å si som Knutsen og Ludvigsen; Det er ikke morsomt å spise sin mat, når den ligger i pakke og ikke på fat.