Er Fylkesmannsembetet utgått på dato?

NEI TIL ATV: Miljødirektoratet sier nei til at Tove Heggdal Ingulfsvann og Tom Johnny Ingulfsvann kan bruke ATV til å frakte proviant og utstyr inn til de to utleiehyttene sine.   Foto: ERLEND MALMO

Meninger

Etter en rekke hendelser siste år, må man stille seg spørsmålet om Fylkesmannsembetet er utgått på dato, og at de til slutt vil undergrave seg selv. Har vi egentlig bruk for denne forvaltningen? Ville det være nok med staten og kommunene?

Det mest nærliggende eksempel er Fylkesmannens innsigelser i forhold til Malvik Kommune`s rullering av Arealplanen. Disse gjelder et utvidet næringsareal ved E6 Stav, flere mindre boligfelt og massedeponi. Fylkesmannen satte også bom for planene om en travbane i Malvik. Han varslet 19 innsigelser mot praktisk talt alle forslag om å utvikle arealene i Malvik kommune, slik rådmannen hadde foreslått i revideringen av arealplanen. De innsigelser som ikke er avklart, gikk så videre til mekling, med samme Fylkesmann som mekler. Uforståelig rolleblanding.

Neste eksempel er Fylkesmannens håndtering av tap av bufeet på beite pga rovdyr. I Norge har vi definerte rovdyrsoner og beitesoner. Dvs at i de områder hvor beitedyr er prioritert, skal beitenæringen stå sterkt, og terskelen for å få dispensasjon til skadefelling være lav. De fleste av oss husker den farse som var i fjor sommer, hvor en bjørn gjorde stor skade på sau på Fosen. Det virker som at Fylkesmannen prøvde det som var mulig av trenering i skadefellinga, for at bjørnen skulle få fortsette. Til tross for dette, ble bjørnen skutt på tampen av sesongen. Med en mere aktiv bistand fra Fylkesmannen ville bjørnen være skutt tidligere, og store lidelser for sau være unngått. Samme problemstilling rammer også samene, da store deler av deres beiteområder er såkalte rovdyr-soner, og det er bestemt at bjørn, gaupe, jerv og ørn skal få yngle i fred. Terskelen for skadefelling er meget høy.

Nok en gang har Fylkesmannen varslet at de vurderer å trekke tilbake tillatelser til motorisert ferdsel i utmark som er gitt av Lierne kommune. I Lierne er det mange som har utleie av jakt og fiske i utmarka som en stor del av næringsgrunnlaget på gårdene. De har behov for å kjøre utstyr ut og inn til hytter som ligger langt fra veg, og har søkt kommunen om tillatelse til bruk av ATV for å utføre denne transporten. I kommunen er det flere gårder som har lite dyrket mark, men store utmarksområder, 30 000-60 000 mål. Dette er en stor ressurs, og bør høstes av.

Bl.a. er det en eiendom i Ingulfsvann, hvor de i generasjoner har brukt en vei inn i området, først med hest, bandvogn, traktor etc. I de senere år er transporten utført med ATV. Altså, dette har vært en ferdselsåre i generasjoner. Nå skal disse folka, som ønsker å livnære seg på utmarka, plutselig ikke få muligheten til dette. Ett sammenslått fylkesmannsembete sa stopp på praksisen med ATV i 2018.

I føringene til ny kommunelov og ny forvaltningslov går det tydelig fram at terskelen for at Fylkesmannen skal kunne heve et kommunalt vedtak, nå skal være mye høyere. Jeg synes ikke de signalene som Fylkesmannen sender ut sammenfaller med det Stortinget har bestemt. Hverken i disse eksemplene, eller en rekke andre saker.

Om Fylkesmannsembetet skal få fortsette som i dag, tar de både livsgrunnlaget og livsgnisten fra folk som bor i utkantene og små kommuner. Det kan ikke være slik at Fylkesmannen overprøver kommunenes ønske og vilje til overlevelse og utvikling. Det må legges til rette for næringsutvikling og bosetting, uten at de i de fleste tilfeller kommer med innsigelser.

Vil avslutte som jeg startet: Man må stille seg spørsmålet om Fylkesmannsembetet er utgått på dato, og at de til slutt vil undergrave seg selv. Har vi egentlig bruk for denne forvaltningen? Ville det være nok med staten og kommunene?